---

Ingress:
Familien Klingenfeldt-Hansen holder stort selskap i forbindelse med faren Helges 60 årsdag. De er velstående folk og har ikke spart på noe når de skal lage selskap i god gammeldags ånd på en stor herregård ute på landet. En av døtrene døde en stund før farens fest. Den eldste sønnen Christian blir bedt om å holde tale og si noen ord om søsteren sin. Men Christian kommer frem med langt mer enn noen hadde trodd, og det legger en demper på resten av festen som blir langt fra slik man hadde forventet...

Anmeldelse:
Festen er en sterk film som kan også virke noe drøy til tider. Den tar dog opp et viktig tema som ofte hysjes mye ned. Jeg kan ikke si så mye mer siden det er vanskelig å snakke om det som skjer her uten å ødelegge alt ‘moroen’, så derfor vil jeg ikke ødelegge filmen for dere som tenker å se denne filmen. Men filmen kan lett gå litt inn på en og blir langt fra en hyggelig opplevelse med all kranglingen og uhyggen som det man opplever her. Selve konseptet er ganske bra gjennomført. Man merker at det er flere med på å lage en agenda med festen. Det er ikke lett å bære på hemmeligheter som ikke gjør seg så godt i dagslys, og det ser man godt her på Ulrich Thomsen som spiller Christian på en ypperlig måte. Når man først slipper den første bomben løs så ser ting ut til å ordne seg igjen, men så kommer det flere avsløringer og da går det rett vest igjen med familiefreden igjen og denne gangen tar ikke familien det som en spøk. Man føler med andre ord at denne filmen har fått utrolig mye ut av handlingen i filmen for å få dette til å bli så intenst som mulig.

Denne filmen er laget av Thomas Vinterberg, men er så vellaget og spesiell at den kan minne mye over det Lars von Trier også kunne regissert. Filmen er den første av de såkalte dogmefilmene som gjør at filmen må følge et sett med regler som at man ikke kan legge til ting for å piffe opp filmen. Det gjelder ting som lyd, lys, håndholdt kamera og andre ting som gjør at ting ikke blir som de er laget for. Dette gjør at filmen oppleves som veldig autentisk til tider. Dogmestilen er perfekt for denne filmen. Man får her faktisk mye følelsen av å være med på festen. Det er noe med all den støyen som man er vant med i store selskaper, og alle samtalene som er med bordet som man får med seg når man er på slike selskaper. Dette er med andre ord nesten som å se en dokumentarfilm og man kommer som i dokumentarer tett på de folkene man følger. Det er mange fine scener og bildekomposisjoner selv om man har laget ting enkelt i dogmestil. Det eneste man føler at filmen begynner å dra på årene med er at ikke alltid kameraene ikke er av den beste kvaliteten så bildet kan være noe uklart til tider. Det at Vinterberg har valgt å gjøre dette med dogmestil gjør at man setter større krav til at ting må fungere rent kunstnerisk for ikke å falle helt igjennom som en amatørproduksjon. Men Vinterberg klarer seg så bra som bare det. Han har her laget en perle av en film som slår hardt og treffer blink med både innhold og filmakeri.

Ting begynner litt smålyst som en grøsser ofte gjør med at alt er så hyggelig og flott en fin sommerdag i denne store bursdagen. Men litt etter litt begynner skjelettene å komme ut av skapet og når de gjør det revner det fine bildet man har av denne familien. Man liker det å få presentert danske festligheter her, og man føler at man at man ser ting litt med eksotiske øyne til tider. Filmen gir et veldig rått uttrykk og handlingen bygger også opp under dette. Man øyner noe ulme her underveis fra første stund, men akkurat hva det er vet man ikke helt. Det er mye krangling og uhygge her og man blir da satt i riktig stemning slik at man er mer klar på hva man har i vente. Man får også selvsagt sexscener slik man er vant til med de frie danskene. Så begynner talene å komme og det er man jo vant til det også i store selskaper. Det blir også litt galgenhumor underveis.

Dette er festen man selv håper på å bli en del av. Det er utrolig mye bra her og filmen er et mesterlig drama. Tittelen er like genial som filmen og er så enkel at man ikke vet hva man skal forvente. Festen er meget fengende laget hele veien. Den nakne 'fealingen' som dogmefilmen skaper her er med å forsterke inntrykket dette gjør på en. Skuespillerprestasjonene er særdeles gode og alt fungerer som støpt. For min del var dette andre gjennomsyn av filmen og den gav meg nesten like godt inntrykk som man fikk ved første. Jeg skal innrømme at overraskelsen var mye bedre den første gangen jeg så filmen, men nå fikk jeg tid til å se litt mer av detaljene og hintene som blir lagt ut på veien til avsløringen. Jeg ruller en sekser fordi dette virkelig klarer å gjøre inntrykk.