Det hele begynner midt i julestriden. Det er fem uker til jul. Men det er ikke bare julen som står for døren, det blir også tid for den store kjærligheten. Det er ikke alltid at man kan planlegge kjærlighet og den oppstår gjerne fra uventet hold til tider. Her får vi se når en rekke personer finner kjærligheten og de spenner vidt fra statsministeren i England til en stakkars pornofilmskuespiller. Men vi får også se hvordan folk flest også forsøker å møte kjærligheten, både gammel som ung, i denne utrolig vellykkede kjærlighetsblandingen i julestriden...

Filmen begynner med at vi hører statsministeren tale. Han snakker om at hver gang verden gjør ham nedfor, tenker han på ankomsthallen på Heathrow. Mange mener vi lever i en grådig, hatefull verden. Men han er uenig, fordi kjærligheten er over alt. Den er ikke alltid fornem eller spennende, men den er der. Fedre og sønner, mødre og døtre ektefeller, kjærester og gamle venner. Da flyene traff tvillingtårnene, ble det ikke sendt meldinger om hat og hevn. Alt dreide seg om kjærlighet. Leter man, så tror han at man vil oppdage at kjærligheten er overalt (‘love actually is all around’).

Det er utrolig mye kjente fjes med her som krydrer denne komedien. Blant annet møter man Bill Nighy (Pirates of the Caribbean) som spiller en veldig artig avdanket rockestjerne som viser seg å virkelig gi blaffen i alt og alle. Billy Mack, som han heter, er uten familie både rynkete og ensom. Han er svært åpenhjertig og forteller villig om sine erobringer i sengen, som eksempelvis Britney Spears. Han drømmer om å slå gjennom igjen med sin nye singel ‘Chrismas is all around’ som en motvekt til alle de innbilske tenåringene. Kanskje denne julen nummer en på listene i England blir Mack som en eks-heroinmissbruker som søker comeback for en hver pris. Som du kanskje merker av denne rollefiguren så er han svært fargerik, politisk ukorrekt og setter også stort preg på filmen som et svært artig innslag alla Ozzy Osbourne.

Hugh Grant (Fire bryllup og en gravferd, Notting Hill, Bridget Jones Dagbok og Gutter er gutter) er også med her som han pleier å være i slike romantiske komedier. Her spiller han den nye småvittige slibrige statsministeren i England som også opplever kjærligheten. Også Colin Firth (Kongens Tale, Bridget Jones Dagbok og Stolthet Og Fordom) er også med som en sjangermann som også møter kjærligheten. Martin Freeman (Bilbo fra Hobbiten og Tim fra The Office) spiller pornofilmskuespilleren John som liker mest å ha viktige dype samtaler om livet. Liam Neeson (Taken og Schindlers Liste) som spiller Daniel nettopp har mistet sin kone. Og han har en ung sønn som også er forelsket i skolens peneste pike. Keira Knightley (Pirates of the Caribbean) spiller Juliet som nettopp har giftet seg med sin fargede mann, Peter. I tillegg får vi også se Alan Rickman (Harry Potter), Billy Bob Thornton (Bad Santa og Monster's Ball), Rowan Atkinson (Mr. Bean) og Shannon Elizabeth (American Pie) i mindre roller her.

Det er litt vanskelig å oppsummere helt hva dette egentlig handler om annet enn jul og kjærlighet. Det hele starter med at vi følger en rekke forskjellige personer. De representeres av ti forskjellige historier som flettes i hverandre på underholdende og passende vis. Det slår meg hvor vellykket alt er i denne britiske og amerikanske samproduksjonen. Her har man virkelig bydd på det ypperste av det man har kunnet stable på beina. Resultatet er blitt noe av det mest vellykkede denne sjangeren har å by på.

Regissør Richard Curtis gjør sin debutfilm og han bør med det være svært fornøyd med resultatet som er blitt svært så underholdende. Han har også skrevet det flotte manuset som danner grunnlaget for filmen. Fra før har han innvolvert i produksjoner som Fire bryllup og en gravferd, Notting Hill og Bridget Jones - På randen. Humoren er også i høyeste grad tilstede. Den er passe varm, voksen og vulgær uten å gå over streken til det upassende. Humoren faller mer ut av situasjoner som oppstår og gode slående replikker som blir kastet mot oss på en morsom måte. Det er ofte en knivsegg man balanserer på her og denne filmen klarer hele veien og holde balansen slik at den ikke blir for tullete.

Denne filmen kan det å underholde og er også en svært solid film i nesten alt den prøver seg på. Dette er noe som favner bredt og man finner også glede i dette gjennom flere gjennomsyn da det er såpass mye detaljer her å gripe fatt i. Jeg pleier ikke å digge slike romantiske komedier, men dette er et hederlig unntak. Det er noe ved dette som gjør at det virker så morsomt og friskt annerledes til tider. Og til tross for at det er mye tråder og historier i filmen så syes disse mesterlig sammen uten at det blir vanskelig for noen å følge hva som skjer.

Filmen flyter fint hele veien. Tematikken er også såpass almen med kjærlighet laget for alle. Det er også bra med julestemning i filmen som gjør filmen godt egnet i førjulstiden. Men som sagt så passer denne filmen også til å se resten av året. Filmen klarer også klarer å løsrive seg fra julen. Det blir også selvsagt litt klisjeer, men de blir heldigvis ikke overbrukt og dette fremstår ikke fult så sukkersøtt som man kanskje skulle tro på forhånd. Og alle Bill Nighys scener i filmen er verdt å se filmen alene for, med hans voldsomme innlevelse.