| Logo
Anmeldelse av Tropa de Elite (Elite Squad) [ Tropa de Elite ] - Film (2007)
Film: Tropa de Elite (2007)
Kategori: Action, Kriminal, Drama, Thriller
Land: Brasil
Regi: José Padilha
Spilletid: 115 min
Datoer:
| 2008-09-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.6 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker)



Anmeldelsen:

Mørk, dyster, rystende og virkelighetsnær!

Publisert: [ 19. Desember 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
‘Tropa de elite’ er egentlig navnet på en politiavdeling som oppererer i Rio de Janeiro for å bekjempe den verste narkotikakriminaliteten. De er et et elitekorps som av de lokale er bedre kjent som Bope. Politigruppen er egentlig svært millitærpolitilignende. De bærer sine egne svarte uniformer, og tar de verste jobbene der det ordinære ordenspolitiet ikke strekker til. De er harde som få med de harde kriminelle og er det eneste man ikke kødder med i det ellers så korrupsjonspregede bysamfunnet. Vi møter Bope-kapteinen Nascimento som møter en krise i livet som følge av kamp med psyken sin. Han skal også bli far og hans kone mener det er best at han gir seg i Bope. Vi følger også Neto og Matias som blir trent opp for å ta hans plass. Den ene er svært kjapp på avtrekkeren og den andre er kompromissløs idealistisk. De danner sammen den perfekte erstatningen, men alene er de kanskje ikke gode nok til å ta de riktige beslutningene slik at de vil overleve i det lange løp...

Anmeldelse:
‘Tropa de Elite’ er basert på faktiske intervjuer med tidligere politimenn. Rio de Janeiro har over 700 slumkvarter som alle er styrt av tungt bevæpnede narkobander. Politimenn kan ikke holde orden i disse stedene da de kriminelle er så godt væpnet med automatvåpen som går gjennom politibilene som om det skulle vært papir. Politiet kan enten holde munn og ta imot bestikkelser eller gå til full krig. Selv ikke ærlighet spiller noen rolle her. Derfor har eksisterer spesialstyrken BOPE. Vi får her se hvordan Bope fungerer og hvordan de er organisert og trent opp til å bli bedre enn selv de Israelske spesialstyrkene. Bare de aller beste polititjenestemennene slipper inn til opptaksprøvene, og kun fem av hundre kandidater blir BOPE-konstabler. Dette er et beinhard regime og slik man trener de beste her virker selv mye verre enn selv det hardeste militæret.

Dette er en sterk film å se. Det er mye sterke scener med tortur og annet som blir konsekvensen av krig med kriminelle. Dette slår deg også som bra troverdig og man føler man blir en del av dette mens man ser. Det er et nådeløst samfunn. Filmen er nærmest kullsvart med alt det deprimerende som gjennomsyrer samfunnet. BOPE må nærmest tåle alt for å kunne hamle opp med krigen mot narkotikakrigen. Innbyggerne i slumkvarterene blir holdt i stålkontroll og ingen vil fortelle hva som foregår innenfor deres slum da de vet at dette er den reineste døden. Selv unge gutter er med i systemet til de kyniske narkobaronene og de fungerer som speidere for å holde vakt slik at man ikke klarer å gjennomskue den lyssky aktiviteten med salg og 'dealing' av narkotika.

Filmen begynner med en konsert i Rio De Janeiro der mange forskjellige er representert også politiet og en gjeng kriminelle. Vi får raskt presentert at dette er noe vi kommer tilbake til. Filmen begynner på en fiffig måte midt i før vi beveger oss tilbake i tid og forklarer hvordan ting egentlig henger sammen. Filmen er bra lagt opp med mye driv og spenning. Det er dog mest drama her, men man får også bli med Bope i felten her til tider. Det blir heftig bruk av fortellerstemme her og det gjør at det blir mye å lese til en hver tid. I tillegg snakker folk veldig raskt på portugisisk slik at man må konsentrere seg for å følge med på detaljene her. Filmen viser ting veldig slik de er og man man kommer ikke med noen politisk korrekte løsninger i filmen. Dette føles som en viktig film og vi får et dypdykk inn i en verden man ikke ante eksisterte. Filmen føles både underholdende å sterk på samme tid og man blir med på et deprimerende troverdig virkelighetsbilde.

Regissør José Padilha gjør her sin debutfilm og hvilken film han har fått til. Man merker her at Padilha har en fortid som dokumentarfilmskaper. Alt er formildet så bra. Kameraet har en veldig tilstedeværelse i scenene, men med høyere kvalitet enn i en dokumentarfilm. Man føler det som man er i situasjonene selv som om kameraet følger øynene våre hvis vi hadde vært en del av spesialstyrken. Det blir selvsagt og brukt håndholdt kamera med svært god føring. Bildet er proft skutt og selv på Blu-Ray føler man også at kvaliteten er prima. Klippingen er mesterlig gjort slik at man ikke legger merke til klippingen og bildene glir med andre ord i hverandre på svært organisk vis. Lydsporet er også solid laget og gir mye tilbake til filmen.

Dette er en mesterlig introduksjon av Tropa De Elite. Jeg ser med denne grundige introen frem mot å se oppfølgerfilmen som jeg tipper blir litt mer rett på sak når man kjenner karakterene og er vant med rammene rundt det. Dette er som å få første pilot av en veldig god TV-serie. Nå er jeg egentlig bare sugen på mer. ‘Tropa de Elite’ er en svært god film og den klarte også mesterstykket å vinne Gullbjørnen i Berlin. Den er dog kanskje litt sær til tider, men du verden for en film for dem som liker å få presentert skildringer fra virkeligheten. Alt er som sagt litt svartmalt, men det er slik det var på slutten av 90-tallet i Rio de Janeiro. Man føler litt på et visst ubehag også mens man ser filmen når kulene svirrer rundt hodet på BOPE i det de entrer felten, eller når man blir vitne til tortur eller avhør av barn som er dratt inn i all denne dritten.