|
Anmeldelse av The Expendables 2 - Film (2012)
|
Film: The Expendables 2 (2012)
Kategori: Action, Eventyr
Land: USA
Regi: Simon West
Spilletid: 102 min
Datoer:
| 2012-08-17 | Kinopremiere | USA |
| 2012-08-17 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.6 av 6 |
|||
|
Serie: Expendables | The Expendables 4 (2023) | The Expendables 3 (2014) | The Expendables 2 (2012) | The Expendables (2010) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (46 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Til tider sinnsykt underholdende for gutta!
Publisert: [ 21. Desember 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Badassen Jean Vilain herjer vilt med sine 'medmennesker'. Han driver nemlig å graver etter plutonium i noe gruver som ble stengt etter den kalde krigen. Vilain tirrer på seg Barney Ross og gjengen hans ved å drepe en av deres beste og yngste venner. Nå vil Ross og den ultramaskuline gjengen ha hevn på Vilain, og det hjelper også på motivasjonen deres at om de får det, ja så redder de også en hel skokk med slavearbeidere som er tatt fra landsbyene rundt der Vilain holder på... |
||||
|
Anmeldelse: Jeg likte godt den første ‘Expendables’-filmen og gledet meg derfor stort til oppfølgeren. Her har man virkelig klart å dra det videre. For deg som ikke vet hva du går til skal jeg ta en liten introduksjon for konseptet. Det har seg nemlig slik at Sylvester Stallone fikk en genial ide litt før 2010 om å lage en film som skulle være en 'tribute' til de gode gamle actionfilmene som man nesten ikke lager lenger. Og med gamle actionfilmer, bør man også ha gamle actionstjerner, og her har han samlet alt det beste fra A- og B-Film opp igjennom historien. I tillegg til Sylvester Stallone som også spiller i filmen finner vi også store stjerner som: Arnold Schwarzenegger, Bruce Willis, Jason Statham, Jet Li og Dolph Lundgren. Nytt av denne filmen er at man også har greid å få med Jean-Claude Van Damme og Chuck Norris. Med dette stjernelaget mangler man bare Jackie Chan og Steven Segal for å ha absolutt alle stjerner på ett brett. Det er med andre ord nesten som en våt guttedrøm går i oppfyllelse å se disse filmene. Og alle disse stjernene er samlet sammen i en enkel film der de er den viktigste faktoren for underholdning. Dette begynner som et dataspill med masse enkel action, store våpen og doninger som lager mye skade. Her blir det mye av den simple actionen som man mest opplevde i gode gamle dager. Biler velter rundt og eksploderer over en lav sko og jo større våpen man har jo gøyere er det. Gutta poserer villig med våpen fra første stund, vi får til og med se Barney Ross skyter med fingrene og annet som bare er ment for tøff show off. Det hele er så dumt at man blir med på dette med et stort flir på kjeften fra første stund. Historien er bare en vits, men man tar seg selv i å le en del med dette, og alt den underholdningen den klarer å stille opp med. Her er det såpass mange brister at man aldri gidder å bry seg om det. Det meste her er laget for at ting bare skal se tøft ut og det holder i dette selskapet man her befinner seg med. Alle er overtøffe, men bærer hjelm på motorsykkelen, bare ikke festet til hodet slik at det hele ikke har noe særlig funksjon om man skulle kunne komme ut for en farlig situasjon der man kunne trenge hjelmen. Det er noe ekstra med disse gamle slitne stjernene som er stor stas å treffe igjen. Det blir mye humor og uhøytidelig parodiske grep som tiltaler de som så film på gode gamle 80-tallet. Dette oser maskulinitet over seg hver gang og er ikke noe å sette seg ned med for romantiske jenter. Men filmen er ikke alltid like god og dette kunne hatt godt av en omskrivning eller to i manus for at dette skulle kunne være enda et stå hvassere, og klare å underholde målgruppen mer hele veien. Men filmen kommer seg bra underveis og man ler godt av dette når det er på sitt beste mot slutten. Man får også en god del kule overdumme replikker som ‘Uten respekt er vi bare mennesker’ eller ‘I now prononce you man and knife’. De gamle er fremdeles eldst, men de viser seg å ha litt krefter igjen i skrotten sin ennå til å kunne slå litt fra seg på det store lerretet. De onde er skikkelig onde og de gode er tøffe og kjemper for rettferdighet for sine slagne. Dette er omtrent like bra som den første filmen, og om man likte den kommer man nok også til å elske denne, hvis ikke så er det bare å styre unna. Den første filmen hadde sine øyeblikk og her får man nok enda litt flere av den sorten man ler godt av. Jeg liker hvordan filmen bygger opp mot introduksjoner av de tøffe karakterene. Scenen der Chuck Norris kommer inn i filmen er helt fantastisk artig. De andre introduksjonsscenene er ikke helt i samme klasse her, men fungerer dog greit de også. Det tar litt tid før filmen kommer skikkelig i gang og ting begynner å bli skikkelig artig, men når det skjer er man solgt. Dette er nesten som en parodi på seg selv å regne. Det er litt mange typer her i gjengen slik at man alltid har en unnskyldning for å redde våre helter når de setter seg fast i umulige situasjoner. Det er morsomt noen ganger at man tar dette trikset i bruk men det er ikke like gøy ørtende gang man drar det opp av ermet. Og når man skal gjøre opp regnskapet er det litt moro at når man samler en slik actiongjeng så er det Chuck Norris som skal ta mesteparten av kaken. Alle hans replikker er ustyrtelig morsom og hele hans fremtoning er så i Chuck Norris sin gamle filmånd. Han er liksom den mesterlige krigeren som alltid jobber alene og tar ut hele landsbyer uten å få en skramme, med andre ord slik vi er vant til å se ham. Det er også kult å se Van Damme gjøre sitt varemerke i rundsparket når han slåss her. Jeg liker også godt når filmen ‘gjøner’ med seg selv også. Det er bra at man først ikke legger skjul på at dette bare er lett underholdning og ikke har så mye annet å spille på enn humor, action og B-filmsjarme. Det hele er nok så klisjéfylt, men du verden så moro dette er til tider. Det er herlig når man tar ut alle de kule sitatene fra filmhistorien og bruker dem over en lav sko for å underholde. Her forsøker man virkelig å lage gull av gråstein, og man klarer også det til tider med dette svært så papirtynne manuset. Når man setter til side alle svakheter som denne filmen har, og det gjør man fordi dette er en film der man ikke bryr seg om annet enn å se gamle helter boltre seg på lerretet og lire av seg ultrateite kommentarer slik at vi begynner å le. Filmen vet veldig godt hvilke strenger den skal spille på og gjør det svært bra. Dette er kanskje ikke det mesterverket det kunne ha blitt, men det gjør jobben sin, og vi liker det. Jeg gir dette en grei firer som den første filmen fordi filmen ikke er stort å skryte av som film uten all actionen og humoren. |
||||
