|
Anmeldelse av Livets Lyse Side [ As Good As It Gets ] - Film (1997)
|
Film: As Good As It Gets (1997)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk
Land: USA
Regi: James L. Brooks
Spilletid: 139 min
Datoer:
| 1998-02-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Herlig Feelgood med Nicholson og Hunt i storform!
Publisert: [ 10. Januar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Melvin Udall er forfatter av storselgende kjærlighetsromaner, men er en katastrofe i hans eget kjærlighetsliv, eller total mangel på det. Udall er en fyr som liker å få alt som han vil og om han ikke gjør det så blir han lett veldig uforskammet. Hans homofile nabo Simon får virkelig gjennomgå på grunn av Melvins syke tanker om homofile og hvordan de er. Melvin lider av tvangshandlinger og må gjøre alt i riktig rekkefølge og har en rekke saker som gjør hans hverdag til en stor utfordring å komme igjennom. Melvin er både ensom og syk. Han klarer ikke omgåes andre mennesker, med ett unntak av en servitrise ved navn Carol. Hun er en kjærlig alenemor som kjemper for å få endene til å møtes. En dag blir Melvin nødt til å ta vare på hunden for sin homofile nabo Simon, dette byr på litt av noen utfordringer for ham. Han finner da ut at han klarer å knytte seg til hunden som han tidligere har hatet over alt på jord. Verden er begynt å endre seg for den syke og ensomme Melvin og mer utfordringer skal han få her i noe som vil endre hans liv for all tid... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen er både elskverdig og morsom. Man knyttes bra til disse karakterene selv om de ikke akkurat er de mest elskverdige. Jeg tenker da først og fremst på Melvin Udall i Jack Nicholsons skikkelse. Han er ufordragelig som få og spilles perfekt av en eksellent typecastet Nicholson. Men balansen er bra i denne filmen fordi man ser at Melvin også sliter med sitt og egentlig er et bedre menneske innerst inne når han ser at det nytter å være god å snill for å få et bedre liv. Man føler jo også med Melvin som sliter med tvangsnevrose av en meget slitsom art. Man lurer jo også litt på hvorfor han må være så kjip med alle rundt seg, men karakteren er bra laget og ypperlig egnet til å basere en film på. Og selvsagt må han igjennom en god del utfordringer her som endrer hans karakter. Man får her se at det ikke er bare, bare å endre seg. Men en søt menneskelig servitrise får ham på bedre tanker. Hun blir mesterlig spilt av den alltid så velspillende Helen Hunt. Og med poteten Greg Kinnear som gjør en av sine beste roller som homofil nabo er dette en film med stor sjarme og flotte rolletolkninger som løfter filmen opp på et helt nytt nivå. Filmen har en lun god humor som er såpass uskyldig selv når filmen forsøker seg på litt småslemme ting som å kaste hunden i søppelsjakten. Her får man servert humor og sjarme om hverandre på en god måte. Dette er en bra dramakomedie som er såpass herlig feelgood at man blir glad i filmen. Til tross for de seriøse undertonene som beriker filmen, føles dette som en godt underholdende film som har mye å by på for folk flest. Replikkene er ofte kjappe og morsomme. Historien her er ikke så viktig her fordi dette er et karakterdrevet drama som er krydret med humor for å få filmen til å bli noe som også som livets lyse side å se. Det blir mye her man kjenne seg igjen i og her er det også noe for både gutter og jenter og i alle aldre fra tenåringer og oppover. Det blir mye artige situasjoner som oppstår her i møte med Nicholsons syke karakter. Det blir også litt tid til kjærlighet også, og med det har man en oppskrift som fungerer. Regien er også god her og man merker at James L. Brooks nok en gang har laget en film som engasjerer og underholder på samme plan. Brooks har vist før med filmen ‘Terms Of Endearment’, også med Nicholson på rollelisten, at han kan lage god film. Og med denne filmen fortsetter han suksessen. Det er noe eget over denne filmen som gjorde den til en publikumsvinner som var på alles lepper da den så dagens lys i januar 1998 på norske kinoer. Jeg var så heldig å få med meg denne filmen på kino da den kom og har sett den drøssevis av ganger siden. Det er noe som gjør at denne filmen føles så lys og gøy å se med alle sine detaljer. Det er også en god film en rekke kvaliteter. Selv musikken er også ganske godt og særegen her med mesteren Hans Zimmer i komponiststolen. Jeg må si at jeg får mer og mer sansen for Zimmer når jeg ser mer av bredden i hans arbeid. Men tilbake til filmen. Om du er en der ute som ikke har sett denne filmen så har du noe fint i vente. Dette er ikke noen revolusjonerende film, men den gjør jobben sin ganske bra. Man føler seg mer og mer knytte til filmen og om man liker ‘feel good’ er dette et 'must' å få med seg. |
|||
