|
Anmeldelse av Detachment - Film (2011)
|
Film: Detachment (2011)
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: Tony Kaye
Spilletid: 97 min
Mediarating:
 3.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
God temafilm om noen unges vonde skolehverdag!
Publisert: [ 11. Januar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: I denne filmen følger vi lærere, elever og administrasjon på en bråkete videregående skole i USA. Filmen begynner i det Henry Barthes kommer til skolen som vikarlærer. De andre lærerne ser det som svært utfordrende å undervise på skolen fordi det er så mange elever med null respekt for det å lære og lærerne. Barthes får raskt en god tone med sine elever. Han ser dem for det de er og har også en trøblete fortid som gjør at han er godt rustet til å forstå at det ikke er like lett fr alle. En dag møter han også den unge gatehoren Erica. Han vil først ikke ha noe med henne å gjøre, men da deres veier møtes igjen er han klar for å hjelpe henne. Det blir noen problemfylte uker for den erfarne vikarlæreren... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner rett på med et nærbilde på samme måte som man oftest opplever i dokumentarfilmer. Vi ser en mann snakke mot kameraet, som virker litt utenfor rolle. Like etter ser vi en rekke lærere i sort hvitt som forteller om hvorfor de ble lærere. Dette føles som en veldig spesiell begynnelse. Man vet ikke helt hva man skal forvente i resten av filmen. Denne direkte stilen brukes også i resten av filmen med jevne mellomrom der man får kommentarer på hva som skjer i en dokumentaraktig stil. Dette er en film som tar opp temaer istedet for å ha en historie å fortelle. Vi følger den erfarne vikarlæreren som viser at man kan gjøre en forskjell også selv om man bare er vikar. Han har bare en regel: Om man ikke vil være i klassen så må man ikke møte opp. Man får mye skoleproblematikk her med lærere som må takle vanskelige elever. Læreren har sin helt egen måte å løse problemer på. Jeg må si at jeg aldri helt har opplevd slike tilstander som det jeg ser i denne filmen, men jeg kan tenke meg at det kan være så vanskelig å være ung og ikke mestre skolehverdagen. Det blir også tatt opp en hel del rekke andre problematikker som selvmord og for lave ambisjoner. Det er mye sterke scener her som oppstår mellom mennesker. Vi får se hvordan eldreomsorg virker i USA om man har råd til å ha sine kjære på hjem. Her får vi se hva som skjer når eldre begynner å gi opp livet sitt fordi de føler seg som en byrde. Men som eldre så har unge mennesker også problemer. De har det ikke så godt. Kvinnelige ungdommer blir horer og guttene begynner å bråke. Det er ikke lett å se folk som har gitt opp fordi de ikke føler at de duger. Noen velger den ‘enkle’ veien, selv om det er den som bringer man mest problemer senere i livet. Det er viktig med en utdannelse slik at man kan være i stand til å gjøre en innsats i samfunnet. Man må ha midler og kvalifikasjoner til å gjøre noe ut av livet sitt så en kan ha en sjanse til å jakte drømmene sine. Det er Tony Kaye som sitter i regissørstolen under denne filmen. Han har vist før at han kan lage sterk film med American History X som toppen av kransekaken. Her er hans regigrep ganske bra, selv om han kanskje tar seg litt vann over hodet her. Han stykker opp det man ser i flere forskjellige lag. Blandingen mellom de dokumentariske grepene, minnene og selve filmen er en original blanding av filminntrykk. Man draes litt ut av filmen over å dras mellom de forskjellige perspektivene med forskjellig stil. Det hele blir en helt spesiell film som forsøker å være så utrolig mye. Man forsøker å favne vidt i problemer for både unge, gamle og middelaldrende. Man kunne nok kanskje rendyrket filmen mer rettet bare mot skolen. Jeg skjønner jo at man forsøker å skape en relasjon mellom gammel og ung her og som filmen kommenterer selv: Vi er alle det samme. Vi kjenner alle på smerte og har våre kaos i livene våre. Her tar man opp mange problemstillinger i samfunnet og det på en passe folkelig måte. Skuespillet er også bra med den alltid så velspillende Adrien Brody i hovedrollen. Filmen prøver å være veldig mye. Den går inn og ut av tanker og følelser. Filmen forsøker med andre ord å beskrive hva som forgår her på flere plan. Filmen setter ting litt på spissen, men det må man kanskje gjøre for å gjøre et poeng. Filmen får deg til å tenke. Her er ikke historien som er viktig, men hvordan ting legges frem. Det hele her blir veldig mørkt, trist og dystert. Men der er noen få lyspunkter her som er med på å gi noe håp til oss som ser på. Men dette er en ypperlig film å vise til unge ungdommer i skolen som grunnlag for diskusjon. Jeg vil tro mange unge vil kjenne seg litt igjen i dette selv om de sikkert ikke har opplevd ting så hardt på kroppen som det man gjør her. Reint filmteknisk forsøker regissøren å imponere, men det hele virker litt rotete når man ser på helheten. Innholdet er likevel så sterkt at det engasjerer en mens man ser. Jeg velger å rulle en sterk firer for denne smalfilmen som er noe mange unge i dag burde sett på grunn av problematikken. |
|||
