| Logo
Anmeldelse av Maskinisten [ The Machinist ] - Film (2004)
Film: The Machinist (2004)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Drama
Land: Spania
Regi: Brad Anderson
Spilletid: 102 min
Datoer:
| 2004-11-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.5 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2009-12-29] - Krype-innunder-huden-faktor av Kristine



Anmeldelsen:

Guffen og forstyrrende psykologisk thriller!

Publisert: [ 15. Januar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Vi møter Trevor Reznik. Han er under seksti kilo og har ikke sovet på et år. Han jobber på en fabrikk. En dag treffer han Ivan som sier han jobber for Reynold på det første skiftet på fabrikken. Litt etter dette skjer det en ulykke på fabrikken. Etter dette vil ikke noen ha noe mer med ham å gjøre på jobben. Det begynner også å dukke opp noen mystiske lapper med små gåter han må løse. Men hvem er egentlig Trevor og hvem er denne Ivan som forfølger ham? Vi blir med inn i det kaotiske livet til Trevor når vi forsøker å komme inn under huden på ham...

Anmeldelse:
Filmen begynner med at vi får se en mager mann komme bærende på et teppe med et lik inni. Han forsøker å kaste det i sjøen, men akkurat da kommer det en person med lommelykt og merker ham. Det neste vi ser er at han har kommet seg hjem og vasker hendene og lommelykten til han som han traff på ligger på bordet. Man kan bare gjette hva som har skjedd der. Den noe mystiske begynnelsen, og det danner et herlig utgangspunkt for filmen. Man skal her forsøke å observere og finne ut av hva som egentlig er greien her. Musikken er svært mystisk og man lurer på om det man ser virkelig er det som forgår. Man øyner en sjanse for at det man får her kan være syner i Trevors hode. Det blir ytterligere forsterket når han får noen indikasjoner om at noe ikke stemmer overens i en forklaring han gir for en ulykke han er del av. Man får også bli med på å spille hangmen med Trevor som får noen rare lapper han må gjette på bokstaver som mangler på. Han vet ikke hvem han får lappene fra, for alt vi vet så kan lappene stamme fra ham selv.

Det er en guffen stemning igjennom hele filmen. Det er også noen sykt ekle scener her. Den ene av dem involverer en viss fabrikkmaskin der en mann mister hånden sin. Denne scenen er så syk at man bare må se bort og også holde seg for ørene av skrikene og sagen som kommer nærmere og nærmere denne uheldige mannen. Det er også noen skrudde scener i et spøkelseshus. Trevor ser ut som om han er et narkovrak med sår i fjeset, poser under øynene og en tynn kropp som er alt for tynn og hengslete. Alt ser så skittent og slitt ut her at man aldri tar ting helt med ro. Filmen nærmest flyter avgårde på samme måte som livet til Trevor.

Dette er en film med et svært enkelt konsept og en veldig liten historie. Det setter selvsagt store krav til regissør Brad Anderson som virkelig klarer å gjøre dette til noe man bemerker mens man ser filmen. Alt er ganske oppslukende og man sitter til en hver tid og suger inn detaljer og ting blir aldri kjedelig selv om det lett kunne blitt slik. En annen film som forsøker på noe av det samme som dette er ‘Hide and seek’, men bare at der faller man for litt for billige triks til tider. Anderson gjør med andre ord en svært god jobb her med å få alt til å se ut og fungere så mystisk sammen med filmen. Skuespillet er også svært godt og gjør også sitt til at dette er noe man virkelig bemerker. Christian Bale spiller hovedrollen og gjør en utrolig rolle som Trevor. Han viser at han tar rollen sin blodig seriøst. Hans alt for tynne kropp ser veldig ekkel ut og Bale har aldri sett mer sykelig ut enn han gjør nettopp her. Dette kan umulig ha vært sunt for ham å gjøre, men store skuespillere er villig til å ofre mye for å gjøre gode roller og det gjør Bale virkelig her.

Dette er en psykologisk thriller som kan minne litt om ‘Shutter Island’ eller norske ‘Naboer’ til tider. Det er herlig med slike filmer at man må forsøke å tolke selv hva filmen forsøker å fortelle oss. Ting er med andre veldig åpent og alt kan egentlig være tilfelle. Skal man velge å stole på Trevor eller er hans opplevelser bare syke ting som forgår i hans hode? Det er mange muligheter å se ting på her, men filmen legger opp til at det er en viss tvil, selv om man ser at det er noe galt med Trevor og hvordan han håndterer ting. Er det virkelig slik at folk rotter seg sammen mot Trevor. Man kan ikke riktig si hva som er fortid og ikke annet enn å se på de små detaljene. Når man endelig finner ut av hvordan det hele henger sammen synes man at det hele er kulere enn man hadde trodd. Det er interessant å se denne mannen som kjemper sin egen lille kamp for å løse et for ham umulig mysterium. Filmen leker med andre ord litt med oss, mens vi leter etter svar. Man får også heldigvis løsningen her på slutten om hva som virkelig har skjedd.

For å oppsummere så er dette svært lovende. Det er ikke laget så mange filmer som har slike konsepter som dette. Det å få slike psykologiske thrillere er med andre ord litt kult i ny og ne, og dette er en film som er av de bedre av disse filmene. Man merker jo raskt at hovedpersonen sliter med noe, men så er det jo å finne ut av hva. Jeg trenger ikke si så mye annet enn at dette virker svært troverdig til tider og er ting som virkelig kunne skjedd. Selv om dette ikke er noen grøsser så er det nok av skumle ting og andre saker man kan ha problemer med å forholde seg til på en mørk kveld. Dette er med andre ord ingen film man ser alene en mørk kveld om man er lettskremt eller ikke liker å bli litt utfordret. Jeg vil nok tro at mange psykiatere, psykologer eller andre som har kjennskap til den gaten vil sette stor pris på. Begynnelsen er også svært kul og setter man straks i 'hjernealert' for å forsøke å finne ut av hva som har skjedd. Det er dog ikke enkelt å legge alt sammen, men man får som sagt alt lagt på bordet etter hvert.