|
Anmeldelse av Massakeren i Katyn [ Katyn ] - Film (2007)
|
Film: Katyn (2007)
Kategori: Historie, Drama, Krig
Land: Polen
Regi: Andrzej Wajda
Spilletid: 117 min
Mediarating:
 4.6 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Viktig historie og en sterk film som ikke engasjerer like mye hele veien
Publisert: [ 20. Januar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Totalt kaos oppstår i Polen 17 september 1939. Polen blir invadert av to land. Sovjet har invadert Polen i øst og det gjør også Tyskland fra den andre kanten. En polsk mor ved navn Anna går sammen med sin datter og leter etter sin ektemann. Hun finner ham blant de polske offiserene. Han var polens yngste kavalerikaptein i sin tid og han har sverget sin ed til hæren. Når det er krig er det også naturlig at han blir tatt til fange av Sovjeterne, og selv om han kunne rømt hvis han ville, er det naturlig at man følger reglene som krigen har. Men lite visste ham om hva som ventet ham, fordi Sovjet ikke hadde skrevet under på Genèvekonvensjonene. En dag i slutten av 1939 blir 12 000 polske offiserer henrettet og plassert i en massegrav i Katyn. Her får vi hele historien rundt disse grusomhetene... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner når det blir trengsel på en jernbanebro. Fra begge sider kommer det folk som vil rømme. På den ene siden kommer russerne og presser på og fra den andre siden er det tyskerne som kommer truende. Den polske presidenten taler på radioen og sier at de polske soldatene frem til dags dato har stått mot den overlegne tyske hærens angrep. Fra øst kommer Sovjet og angriper, stikk i strid med alle avtaler og moralske prinsipper. Utenriksminsteren i Polen meddeler at Polens hovedstad Warszawa ikke finnes lenger. 17 september 1939 er dagen da bolsjevikenes invasjon bekreftes. Polen er nå omringet av sovjeternes stridsvogner, og den polske hæren legger ned våpen. Offiserene ser på seg selv som krigsfanger, selv om de fleste av dem ikke har vært i krig. Soldatene blir sendt hjem, men offiserene holdes igjen. Alt som skjer med offiseren Andrzej blir skrevet ned i hans notatbok for å overleveres videre til sin kone i ettertid. Han blir så sendt i Sovjets fangeleir. På den andre siden av Polen kommer tyskerne og de stenger universiteter og sender professorene og foreleserne i arbeidsleir i Saksenhausen. Til tross for at denne filmen omtaler virkelige hendelser så er ikke alt like patent hele veien her. Det blir veldig mye rot i filmen av at folk blir sendt i forskjellige arbeidsleirer i henholdsvis Tyskland og i Sovjet. Og når de pårørende snakker om dette og tekstingen ikke er den beste så går det lett litt i surr om hvem de egentlig snakker om. Vi følger forskjellige familier. Det hele hopper litt mye frem i tid frem og tilbake uten at man helt skjønner den store sammenhengen i begynnelsen. Men etter hvert har man kontroll på historien og holdepunktene og først da skjønner man hvorfor ting er lagt opp slik. Hele filmen er nemlig først skildret fra de polske offiserskonenes vinkel og de får ikke vite sannheten om deres menn. Det går bare visse rykter om hva som virkelig har foregått og litt etter litt finner de ut at det er mange ting som ikke stemmer med det de er blitt fortalt. Filmen føles også litt merkelig etter en stund. Når filmen er halvveis er krigen over og man vet ikke helt hva resten av filmen skal handle om. Da får vi beskjed om at det har foregått en massakre i Katyn. Og det blir påstått fra Sovjetiske kilder at det er de grusomme tyskerne som står bak massegravene som da blir gravd opp. Man følger litt vel mange forskjellige folk her og det gjør at det er mange å holde rede på og man får ikke presentert noe vanlig filmhistorie. Her er det mer et tema som belyses og det er ikke så bra gjort som jeg hadde håpet på. Fra midten og utover handler dette om motstanden innad i Polen og maskeringen av den egentlige sannheten rundt massakren i Katyn. Fra midten og ut flater filmen litt ut og man mister litt av engasjementet, før den finner oss igjen litt mot slutten da vi får vite litt mer om sannheten bak massakren, og da blir skildret fra de polske offiserenes side. Det er sterkt å oppleve krig og særlig når man får noe så meningsløst som en grusom massakre skildret. Det er skikkelig fælt å se hvor grusom massakren foregikk. De scenene der folk blir henrettet knytter det seg litt i magen når man ser på dem. Dette blir nesten som å se en skrekkfilm, bare at dette er faktisk ting som virkelig har skjedd og da virker det hele ekstra sterkt. Filmen virker å være veldig autentisk laget. Det er også en del dokumentariske filmsnutter fra de virkelige hendelsene som er vevet inn i filmen. Dette gjør sitt til at man føler det man ser gjør inntrykk på en. Filmen dekker alt fra mange forskjellige vinkler rundt massakren i Katyn. Men det er ikke alt som er like bra her hele veien. Historien som innkapsles rundt det som skjer rundt massakren i Katyn er ikke helt så godt fungerende og virker noe kunstig i filmen. Man forsøker å skildre ting sett fra det polske folkets side i mesteparten av filmen for å vise hvordan de opplever situasjonen. De får selvsagt ikke forklart ting som de er, selv om det går mye rykter. Dette var nok ment å være et nytt grep når man skulle lage en film rundt en massakre, men det fungerer aldri helt etter intensjonen. Man blir jo ikke forklart at det er slik filmen skal forgå derfor dreper man filmen litt midt i, og den føles veldig treg en god stund der. Dette er jo litt synd for filmen begynner ganske bra og slutten er også sterk. Det er nok ikke for ingenting at filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Jeg ruller en firer for en film som forteller en viktig historie om hvor grusom vi mennesker kan være. Filmen er utrolig god innimellom når den treffer deg som mest, men så rives ting noe ned av at manuset ikke har godt nok driv til å holde oppe dekningen rundt hendelsen på en klar nok måte. Heldigvis blir alt klinkende klart når rulleteksten setter inn. |
|||
