|
Anmeldelse av Moneyball - Film (2011)
|
Film: Moneyball (2011)
Kategori: Biografi, Drama, Sport
Land: USA
Regi: Bennett Miller
Spilletid: 133 min
Datoer:
| 2012-01-06 | Kinopremiere | Norge |
| 2012-09-23 | Kinopremiere | USA |
Mediarating:
 4.6 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Den fascinerende filmen om kulissespillet i sporten
Publisert: [ 26. Januar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på begynnelsen av 2000-tallet. Billy Beane er manager for baseballklubben Oakland Athletics. Han har selv vært aktiv før med en mindre vellykket karriere som spiller. Nå sikter han høyere når han forsøker å få sin klubb høyere på tabellen. Men det er ikke enkelt når alle de beste spillerne blir kjøpt opp en etter en. New York Yankees er best og har en økonomi uten sidestykke. De bruker 1,5 millioner dollar per kamp mot Oaklands 200 dollar. Oakland Athletics er en spurv i ligaen, og som Beane forklarer det for klubbens styre at først ligger Yankees så kommer de nest beste og så ligger midten og 15 meter med dritt under det ligger Oakland Athletics. Og hva skal man gjøre med det? Han forsøker å tenke alternativt og da han møter økonominerden Peter Brand som lanserer et helt nytt system sperrer Beane opp øynene og øyner muligheter for revolusjon i den harde sporten... |
||||
|
Anmeldelse: Moneyball baserer seg på en sann historie. Det dreier seg om baseball som er en sport som virker utrolig døvt for oss nordmenn. Det fungerer som en slags avansert slåball, som vi alle har blitt ferdig med i gymen på barneskolen. Men heldigvis dreier dette ikke seg så mye om spillet ute på banen. Dette omhandler mer spillet om spillet. Det vil si det som skjer i kulissene for å skape et godt lag. Vi får her se hva som skjer når en dårlig klubb som sliter i Major Leage (Topnivået i baseball) innfører et nytt system. Det går ut på at man skal bruke spillerstatistikk sammen med økonomi for å skape noe man kaller Moneyball. Dette går i enkelhet ut på at alle spillere får en verdi og hvis man eksempelvis har en god spiller som koster vanvittig mye penger så kan han erstattes fult ut av flere mindre gode spillere som da tilsammen får samme verdi som denne nøkkelspilleren. Det vil si at denne klubben som vi følger med småpenger kan bygge et utrolig godt sammensatt lag. Men vi ser at det ikke bare er enkelt å skape revolusjon i sporten, fordi man må velge å tro på løsninger selv om man opplever motgang. Jeg må si at jeg digget sportsfilmer da jeg var yngre, men jo eldre jeg er blitt jo mindre appellerer slike filmer til meg. Det eneste unntaket er hvis det omhandler en sport som jeg virkelig bryr meg om, men det er jo mer sjeldent at jeg opplever. Jeg kan ikke si jeg bryr meg katten om Baseball. Jeg skjønner jo spillet og kan en del av reglene, men kan ikke si at jeg har noe særlig til overs for sporten. Denne filmen hadde med det utgangspunktet en stor motbør for min del og måtte virkelig overbevise for å komme inn i varmen hos meg. Heldigvis er dette en vanvittig god sportsfilm. Dette er en sportsfilm som ikke dreier seg så mye om sport og kunne vel egentlig ha omhandlet en hvilken som helst sport. Men det var fascinerende å følge spillet i sporten og hvordan en klubb som sliter forsøker seg på en helt ny retning mot resten av strømmen i sporten. Man lurer jo på om en klubb med småpenger har noe å stille opp med en klubb som bruker omlag nesten ti ganger så mye penger som laget vi her følger. Det hele begynner jo også ganske bra med sitatet: ‘Det er utrolig så lite man vet om spillet man har spilt hele livet’. Med dette får man en ganske kul innfallsvinkel til filmen. Man får gradvis vite mer og mer om det nye systemet og man føler man er med på laget med de innovative gutta i teamet til Billy Beane og Peter Brand. Det er også en stor pluss til Moneyball fordi filmen ikke krever noen forkunnskaper om sporten for å kunne sette pris på og få utbytte av filmen. Dette er som en merkelig slags 'Wall Street'-film om sportsøkonomi. Også her forsøker man seg å lure systemet og får det også til etter hvert. Heldigvis er dette ikke et så skittent spill som i 'Wall Street' der man må ty til ulovligheter for å gjøre store penger. Dette blir derfor en litt ny greie som gjør seg utrolig bra på film. Filmen ligger seg på en ganske bra realistisk linje hele veien og man opplever dette som et bra ‘Oscardrama’ om mennesker bak en sport som forsøker å skrive historie. Men selv om dette lett kunne blitt en veldig smal film, så har man gjort utrolig mange bra grep med manuset. Dette er vel så underholdende som eksempelvis Social Network for å ta en annen populær film som virker på papiret som en mye mer 'main stream' film. Man har også i Moneyball greid å inkorporere en god del humor i situasjoner som skjer og man ler faktisk litt av en del av spillet her der uvitende folk ikke vet helt hva som foregår i baseballklubben vi følger. Bennett Miller gjorde med sin debutfilm Capote noe som gjorde at verden fikk øynene opp for ham da han ble nominert til Oscar for beste film i 2006. Nå er han tilbake med den harde andre filmen og leverer også der ganske fjellstødt. Også Moneyball ble nominert til beste film i Oscar 2012 og fikk litt flere nominasjoner enn hans debutfilm klarte. Men det ble ikke noen Oscars i forbindelse med Moneyball. Miller vider her at han kan lage film og har også et bra manus å jobbe med fra blant andre Aaron Sorkin som var med på Social Network. Om Miller klarer å følge opp denne suksessen han har klart med sine to filmer, så kan det bli noe virkelig stort over den spennende filmskaperen. Skuespillet er jo også ganske overbevisende. I hovedrollen treffer vi en velspillende Brad Pitt. Han leverer her en ganske solid rolle som vi etter hvert er vant til. Da er jeg mer overrasket over Jonah Hill, som leverer en av sine beste roller til nå. Jonah Hill er ikke morsom i denne filmen, men en dønn seriøs overbevisende økonominerd. Hill viser med dette at han er klar til å ta fatt på større utfordringer i Hollywood annet enn bare tenåringskomedier. Og som en liten ekstra bonus får vi også Philip Seymour Hoffman i en liten rolle i filmen. Dette var virkelig en overraskelse for meg. En liten film som gjør store inntrykk. Jeg må si jeg digger hvordan filmen utvikler seg. Man føler man er med i endringsprosessen i denne klubben. Det handler om generasjoner som mener de har så mye erfaring og at nye ideer ikke kan velte den kompetansen. Når man skal endre ting så drastisk som dette vil man møte motgang. Endring er med andre ord ikke enkelt og det krever litt guts å tenke på denne måten. Dette handler på å tro på en ide, selv hvor vanvittig den høres ut. Det er heller ikke helt lett å se hvor filmen bærer hen heller da den ikke følger den helt vanlige formelen for sporsfilmen. Og det er også gøy å se at man har valgt å gjøre dette med litt humor. Replikkene er kjappe og det er snert i morsomhetene. Det er en god del bra underholdende og gode øyeblikk i filmen. Filmen er svært rolig men inneholder det man ser etter i en god film. Jeg liker godt hvordan dette er en sportsfilm uten å være det likevel. Man har fokuset på det gode dramaet her. For noen vil nok filmen føles som den stopper litt opp midt i, men personlig synes jeg den holder hele veien. Man får etterhvert ta del i dette bra artige lurespillet på kjøper og selger-markedet hos spillerne. Det er gøy å være med på å endre laget. Jeg liker også godt slutten her som skiller seg litt ut fra de fleste andre sportsfilmer. Reisen til målet er og også det som gjør at denne filmen føles verdt å se. |
||||
