---

Ingress:
Vi skal til et alternativt fremtidsamfunn. På overflaten ser alt helt rolig ut, men noe ligger å ulmer i kloakken. En mann skjuler seg bak en maske. Han kaller seg V og har en skjult agenda. Den 5 november setter han i gang en hevnaksjon uten sidestykke som vekker en revolusjon i folket. Han dreper en rekke toppledere som er en del av de som styrer samfunnet. Men hva er det denne terroristen V er ute etter? Og hva er det som driver ham? Hvem skjuler seg bak masken? Det er mange spørsmål og du vil få alle svarene før rulleteksten setter inn...

Anmeldelse:
Filmen bygger på en tegneseriebok av Alan Moore og David Lloyd. Filmen er satt til London i et futuristisk samfunn i nær fremtid. Alt er nøye kontrollert av et regime som bedrar folket og holder dem i et jerngrep. Filmen begynner i det vi ser en ung dame ved navn Evey (Natalie Portman) som blir forsøkt voldtatt. Hun blir reddet av en maskert mann som bærer en Guy Fawkes-maske (Hugo Weaving), og kaller seg V. Det er den 4 november like før midnatt. Som takk for hjelpen inviterer han henne med opp på taket av en bygning for å se noe som hun aldri vil glemme. Det er et show av en annen verden som V har stelt i stand og som involverer en terroraksjon rettet mot myndighetene og dette skaper gnist i folket til å stå opp for landet sitt. V er er en rettferdighetskjemper og nå føler han at han skal frigjøre folket innen et utgangen av et år. Vi får her se hva som skjer i året som følger og alt bygger opp mot neste års store begivenhet da ‘slaget’ skal stå.

Konspirasjoner har lenge trigget interessen til oss mennesker. Her får vi oppleve en som viser seg å være sann og som gjennomsyrer et helt samfunn. Man digger den politiske agendaen som ligger bak her og hvordan ting nøstes opp underveis. Dette er som å oppleve en ny versjon av en Agatha Christie-historie der alle detaljene er på plass. Som i Agatha Christie vet man heller ikke her hvem som er morderen fordi han gjemmer seg bak en maske. Gjennom filmen lærer vi å kjenne mannen bak masken. Det er også litt kult at vi aldri helt ser ansiktet hans. Gjennom det vet man aldri helt om det er han som virkelig er tilstede annet enn når man hører hans karakteristiske beroligende fløyelsmyke stemme.

Dette begynner på en rar måte med et sitat fra en gammel sang (‘Remember, remember, the fifth of November, Gunpowder Treason and Plot’) som peker tilbake på Guy Fawkes misslykkede operasjon for å frigjøre folket den femte november i 1605 fra det han mente var en samfunnskonspirasjon. Det er mye symbolikk her med V som er romertall for 5 og som viser seg også å ha en annen betydning i filmen også. Og i tillegg får vi mange ord som begynner på v som det latiske ‘Vi veri universum vivus vici’ (By the force of truth, I have conquered the universe while living). Det hele kan virke litt vanskelig å få tak på i starten, men brikkene faller på plass en etter en. Begynnelsen er svært god og det hele er gjort på en måte som fanger interessen din. Man får vist fra flere vinkler hva som skjer. Som fra de som styrer, media, etterforskere og også hjemme hos V selv. Det er gøy å få avslørt hvem mannen bak masken er og hva hans bakgrunnshistorie er som er svært viktig for hans skjulte agenda.

Filmen er regissert av James McTeigue og dette er hans debutfilm. Jeg kan bare si for en film han har klart å stable på beina her. Han har riktignok bakgrunn som assisterende regissør for filmer som Dark City og Matrix, men her får han prøve seg i sjefsstolen og viser seg å være meget komfortabel der. Han har også et bra manus å jobbe med som er utviklet av Wachowski-søskene som er mennene bak supersuksessen Matrix. Som i Matrix har de klart å skape mange detaljer og fiffige saker som skaper litt snert i manuset. Det er nok av samfunnsreferanser og intelligente replikker som krydrer filmen. Man får masse som beskriver samfunnet og hvordan ting henger sammen her på en ypperlig måte. En del av replikkene brenner seg fast i netthinnen din som ‘artists use lies to tell the truth, while politicians use them to cover the truth up’. De klarer også å spekke denne karakteren V med masken med så mye gull at det virkelig begynner å glitre av ham. Men til tross for mye detaljer, samfunnsfilosofi og paralleller til ting her så slår ikke denne filmen deg like hardt i magen som det Matrix gjør. Det man får her føles likevel ikke som noen smågutt det heller og er, bak Matrix, det beste manuset som Wachowski har forfattet.

Filmen begynner og avslutter ganske solid. Man liker den politiske bakteppet og historien som fortelles. Man skulle nok ønske seg litt mer krutt i midtdelen av filmen der intensiteten synker noe ned. Man har også brodert inn en kjærlighetshistorie i det hele som nok ikke helt går hjem hos jentene. Noen ganger tråkker V for Vendetta litt i salaten, men ikke mer enn at den klarer å komme seg ut av den med vitaminene i behold. Det er noen tvister underveis, men man skulle ønske det var litt flere. Når man ser hvor dette bærer hen, skulle man ønske seg enda litt mer brodd opp i det hele. Det gir deg også noe at vi aldri får se ansiktet til V. Denne masken med det djevelske smilet gjør at man ikke helt vet hvor man har V i begynnelsen av filmen. Masken representerer noe litt psyko over ham og man kan bare gjette seg til hvordan mimikken i fjeset bak masken fortoner seg når han avleverer replikker og utfører sine mange dødelige beskjeder.

Dette er andre gang jeg ser V for Vendetta og jeg merket at siden den kom så hadde jeg glemt filmen litt og hva den handlet om. Det eneste jeg husket var at den var bra kul og det synes jeg heldigvis enda. Jeg liker veldig godt slike filmer der en skal finne ut av hva som virkelig forgår. Det er jo også litt på samme måte som i Matrix, bare at dette blir litt enklere og ting blir bedre forklart underveis. Det kommer nok til å gå en stund før jeg på nytt hviler øynene på V for Vendetta, men det er fordi jeg helst på nytt vil glemme hva den handler om så jeg kan oppleve den på nytt om et tiår eller to. Jeg ruller en grei femmer for en film som er litt sær, men inneholder mye av det man ser etter i en god konseptfilm.