Vi skal et stykke inn i fremtiden. Isene på polene har smeltet på grunn av drivhusgassene og havene har steget og druknet mange byer langs verdens kyster. Millioner av folk måtte flykte. Klimaet ble kaotisk. I fattige land sultet man, men andre steder igjen overlevde man i stor velstand etter at man i disse landene innførte streng begrensning av graviditet. Det var derfor roboter so aldri ble sultne og ikke krevde ressurser etter at de først var produsert var et så viktig økonomisk ledd i samfunnsstrukturen. Man har klart å skape perfekte kopier av mennesker som ser ut som oss og tenker som oss. Modellen David er en robotgutt som til og med kan drømme og føle kjærlighet. David er ment som et substitutt for dem som ikke kan få barn lovlig. Vi følger en David i det han settes ut hos sin familien Swinton. Han har en grenseløs kjærlighet til den nye mammaen hans Monica. Men etter å ha blitt lurt opp i stry av sin ‘stebror’ blir han utstøtt. David legger så ut på en reise sammen med robotgigoloen Joe og robotbamsen Teddy for å finne ut av hvem han er...

Å skape en robot som ser ut som oss med kunstig intelligens som oss har vært en drøm siden vitenskapens elektroniske barndom. Her besøker vi en verden der kunstig intelligens har kommet svært langt. De nyeste robotene eller ‘meka’ som de kalles ser helt ut som mennesker og til og med tenker og føler som oss. Dette er ikke helt uproblematisk og det får vi se mange eksempler på her. Når en robot ser helt ut som en gutt så er det vanskeligere å ikke føle medfølelse for den. Og moralske spørsmål kommer også opp som at når en robot kan elske, hvilke ansvar får da personen som eier den til gjengjeld? Vi følger først en familie som har kjøpt en robot for å erstatte et barn, men moren Monica mener at man ikke kan bruke en robot som substitutt for et barn. Men litt etter litt knytter hun seg til robotgutten David. Han er snill som et lam og vil alle bare godt, men etter en ulykke snur alt.

Dette er et utrolig kult utgangspunkt for en film. Som programmerer, teknologidigger og sci-fi-fan har jeg har alltid vært fascinert av kunstig intelligens. Dette er med andre ord et drømmescenario for meg. Det er veldig rart med en robotgutt som David her i begynnelsen, men man knytter seg etter hvert til den naive gutten som bare har et hovedmål i livet og det er å bli elsket. Det er bra mange ting man har tenkt igjennom her som da robogutten leker med andre unger. Barn er ofte dumme med hverandre og selvsagt skal de forsøke å tøye robotguttens grenser. De har ikke like mye respekt for ham som for de andre barna, siden David ikke er levende som dem. Man får også andre etiske spørsmål som at man bruker robotene i gladiatorkamper for å ødelegge dem. Man får også oppleve hvordan robothoren Joe har det i hverdagen sin. Men det er ting man ikke får svar på her som hvilken energikilde disse robotene har som får dem til å fortsette nærmest å leve evig. Og det er også en del ting som irriterer en litt som hvorfor roboten ikke tåler å spise mat men tåler å være under vann så lenge han vil. Det er også litt rart med begrensningen om at man bare kan få robotgutten til å bare elske noen en gang. Hva hvis man skiller seg og gifter seg på nytt? Eller får flere barn og slikt. Og så kommer kanskje det rareste av alt. Hvordan ville du taklet at David vil være en gutt til evig tid? Man får ikke svar på alt her, men dette er en herlig voksen problematiserende film.

Denne filmen er laget av en ide som Stanley Kubrick hadde formet. Han var egentlig ment å lage filmen, men så døde ham og Steven Spielberg tok over. Spielberg var nok ikke noe dårlig valg for denne filmen. Han er mester av sci-fi og har mye godt å øse ut over denne filmen. For det første har filmen en nærmest perfekt begynnelse. Alt er så gjennomtenkt og Speilberg bygger opp øyeblikk på øyeblikk. Det er utrolig kule effekter både på det kunstneriske uttrykket og på det reint tekniske ved filmen. Filmmusikken til John Williams er også god. Dette er en Spielberg film som er noe lang, men som ikke skuffer om man liker scenarioet som foregår her. Han vet hvilke strenger han skal trykke på. Det er hjerteskjærende når robotgutten blir forlatt av moren sin. Man liker også humoren som er porsjonert ut underveis. Det blir også et litt vakkert bilde når man ser robotgutten bli fortalt eventyret om Pinocchio og tror det virkelig. For noen blir kanskje dette litt mye at man ser denne David lete etter den gode feen som skal gjøre ham til en virkelig gutt slik at moren hans skal elske ham. Det er også litt absurd når robotgutten, den mannlige robothoren og robotbamsen 'teamer' opp.

Men til tross for at det hele begynner nærmest perfekt får filmen en god dupp i midtdelen. Filmen går der litt tom igjen i et litt for tradisjonelt eventyr før filmen igjen slutter på en tilfredsstillende måte igjen som passer godt inn med resten av filmen. Litt minus er det også av at slutten er dratt litt for mye ut og er overraskende lang. Noen vil nok kanskje argumentere for at man trenger å bruke tid med David for å forstå ham, men jeg synes nok man kunne gjort en god del annerledes både i midtdelen og begynnelsen på slutten. Men alt i alt så er dette ingen dum film. Dette berører både etiske og filosofiske aspekter rundt liv og teknologi som man i fremtiden vil utsettes for. Kunstig intelligens er et meget spennende tema og dette er en film som er et bra utgangspunkt til hvilke utfordringer man har i forhold til det. Jeg må si at jeg synes denne filmen har vokst litt siden de første gangene jeg har sett den. Den har fått litt ufortjent mye tyn for at den er for lang og litt småkjedelig. Man kan si hva man vil om Steven Spielberg, men at han er en filmskaper av de store er det ingen tvil om. Jeg liker også at Speilberg har latt være å presse inn for mye action i det som presenteres slik at man fokuserer seg på hovedplottet om robotgutten David og hans helt egen verden. Dette har sine stunder og er svært interessant med en drømmestart uten like. Jeg trekker jeg dette bare en karakter og ender på en svak femmer for en film som vil utrolig mye, men som ikke treffer på alt.