|
Anmeldelse av Billy Elliot - Film (2000)
|
Film: Billy Elliot (2000)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Komedie, Familie
Land: Storbritannia, Frankrike
Regi: Stephen Daldry
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 2000-12-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5.1 av 6Keyword:
Dans
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Herlig drama om en gutt som prøver å følge drømmen sin
Publisert: [ 18. Februar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Filmen begynner i Durham Coalfield i Nordøst Enland i 1984. Vi møter den 11 år gamle gutten Billy Elliot. Han kommer fra en arbeiderklassefamilie og bor sammen med familien sin i en liten leilighet. Faren er aleneforsørger og Billy bor sammen med ham, sin senile bestemor og sover på rom med sin mye eldre bror. Faren vil at Billy skal drive med boksing som alle de andre tøffe gutta. Men etter å ha ha sett en ballett-time med jenter som øver i samme lokalet som bokseklubben er han solgt. Han finner ut at hans lidenskap ikke ligger i boksingen men heller i dansen. Det er ikke noe noen enkel sak å erkjenne at han helst bare vil drive med noe så 'jentete' som ballett var. Han var den eneste gutten som drev med dette i hans distrikt og han måtte også skjule det for omverdenen, fordi det tar seg litt dårlig ut at en gutt som snart skal inn i puberteten driver med noe så lite mandig som det ballett da var. Men når man først har bestemt seg og man til og med viser et talent for dansen, er det vanskelig å la være og Billy må kjempe for drømmen sin med både nebb og klør... |
|||
|
Anmeldelse: Hvem har ikke vært flau over det man driver med i overgangen mellom barn og ungdom. I denne tiden kjemper man en kamp for å finne sin identitet og plass i livet og samfunnet. Vi skal også til England i et gruvesamfunn under den store gruvearbeiderstreiken. Moren er død og faren og storebroren jobber begge i gruvene og forsørger familien med det. Det er stolte boksetradisjoner i Elliot-familien med boksing. Faren gitt Billy sin far sine boksehansker og ber ham ta godt vare på dem, men Billy har andre planer. Og det blir også litt av et oppgjør når Billy bruker en del penger på ballettøvelser i et ellers så sparsomt familiebudsjett der man sliter med å få endene til å møtes. Men når Billy vil mer med dansen enn bare å drive med den som en hobby blir det lett problemer i hjemmet. Filmen starter med at vi får se en gutt som setter på en vinyl på platespilleren og hopper og danser i sengen bare kortebuksen til musikken. Det hele er gjort på en tøff visuell måte med at vi får se Billy Elliot hoppe på høyt på madrassene og vi ser ham i sakte film komme opp og med den grønne og gule tapeten som kulisser. Denne scenen ser utrolig kul ut og er ikke bare gjort i et vanlig rom men i et proff studio, og det synes. Regien er svært god her og det er Stephen Daldry som sitter i regissørstolen. Dette er hans debutfilm og startet en filmkarrière for ham som inkluderer andre store filmer som ‘The Hours’, ‘The Hours’ og ‘Ekstremt høyt og utrolig nært’. Han klarte til og med det mesterstykket å nominere filmen til hele tre Oscars. Det synes hele veien at dette er en kvalitetsfilm som treffer bra hele veien med alt den forsøker seg på. Skuespillet er også bra. Særlig av Jamie Bell som spiller overbevisende som gutten Billy Elliot. Bell gjør veldig mye av denne filmen. Jeg er også overbevist om at Bell ikke kunne ballett på forhånd slik at han faktisk måtte lære dansen på samme måten som det vi ser Billy gjøre i filmen. Filmen har også drivende god energisk musikk som inkluderer en rekke velkjente rock- og punkrocksanger. Det er også lagt inn litt herlig humor i filmen for å bryte opp stemningen innimellom. Det er litt artig å se en gutt blant alle barneskolejenteballerinaene. Noe humor blir det også av de andre motsetningene og balletttreningen som ikke er reint enkel for en gutt i hans alder å ta inn. Det er kult å se Billys innsatsvilje og hans evne til å ikke gi opp om han ikke får det til på første forsøk. Dette er en flott 'feel good'-film laget i samme åndedrag som eksempelvis ‘I blanke messingen’ bare at dette passer bedre for alle aldersgrupper og oppleves som en litt bedre film. Det er noe allment over denne filmen som forteller oss at selv om man er født på feil sted til feil tid så har man en sjanse til å oppfylle drømmene sine likevel, og slikt blir det ofte stor filmmagi over. Man kan ikke la være av å engasjeres i denne historien og måten den fortelles på er nærmest ypperlig. Det er få rom for forbedringer, men det er enkelte småting som trekker filmen ned fra sekseren på terningen som litt overspilling av faren til Billy ved noen anledninger og at man faller for å leke litt for mye med humoren slik at det går litt ut over troverdigheten. Men alt i alt er ting gjort gjort i en bra kunstnerisk stil som ikke blir for stiv slik at dette blir en film som folket nok vil elske til evig tid. Det er noe klassisk over hvordan filmen er bygget opp, men likevel klarer også å skille seg litt ut i mengden. For å oppsummere så er Billy Elliot en ganske engasjerende film, uansett om man liker ballett eller ikke så lar en seg rive med av denne filmen. Det er mange følelsesladede øyeblikk i filmen og i tillegg til å vise en ung gutt som går mot strømmen gir dette også et portrett om en dyster tid i Durham Coalfield med mye opptøyer med streik og heftig politioppbud. Jo mer man ser av denne filmen, jo mer blir man egentlig overbevist over at dette er et drivende godt drama. Det er ikke enkelt å følge drømmen din når den er så forskjellig fra alle andre rundt deg, og det får man se her. Det koster å være Billy Elliot, og dansen er det som får ham til å glemme alle bekymringer i en ellers så grå hverdag. Det er ikke lett å bryte ut av en ferdigstaket vei i kullminene, men det er da verdt å prøve, og det gjør Billy Elliot. På den måten vil nok karakteren og denne filmen være til stor inspirasjon for ganske mange i lignende situasjoner og også alle andre som har drømmer de ikke våger leve ut. |
|||
