To søstre som ferierer i Mexico blir med noen vennlige innfødte på en utflukt til havs. Noe går fryktelig galt, og jentene befinner seg på havets bunn. Med kun en time igjen med oksygen, og hvithaier som sirkler rundt buret deres, begynner kampen for å nå overflaten.

Siden Jaws så dagens lys i 1975, har det kommet en jevn strøm av filmer som beskriver haien som en ondskapsfull morder. Fra Jaws (1975 - 1987), Deep Blue Sea (1999), den skøyeraktige Sharknado-franchisen (2013 - 2018) til The Shallows (2016) - haien har prydet lerretet ved flere anledninger og skremt vettet av kinogåere.

47 Meters Down er skrevet av Johannes Roberts og Ernest Riera. Hvorfor det tok to personer for å skrive manuset her, er et stort mysterium, for dette er syltynt. Bakgrunnshistorien her virker som noe de bare har funnet på i farta, for å ha noe å fylle tiden med frem til de havner i vannet. Man ser ikke denne filmen for den knivskarpe dialogen, det er i hvert fall helt sikkert.

Så hva med skuespillerne da? Mandy Moore og Claire Holt gjør en helt OK jobb som søstrene Lisa og Kate, men du har omtrent glemt dem igjen så fort filmen er slutt. Det samme gjelder de innfødte - Chris Johnson som Javier, Yani Gellman som Louis og Santiago Segura som Benjamin, alle helt OK, men fort glemt. For ikke å glemme Matthew Modine, som så vidt er med på en scene eller to.

Og dette er en ting som jeg ofte irriterer meg over. Jeg har intet belegg for å dokumentere at det er slik, men det er et inntrykk jeg har bitt meg merke i ved flere anledninger, på godt og vondt. I dette tilfellet gjør det vondt. Hvorfor i huleste er Matthew Modine med i 47 Meters Down? Ikke misforstå, jeg liker Modine godt - jeg synes han er en meget god skuespiller. Men i en film som denne så mistenker jeg at han kun er med som et trekkplaster. Og når filmen er såpass syltynn fra før, hvorfor ikke heller bruke pengene på bedre spesialeffekter, litt mer bakgrunnshistorie i manuset eller lignende? Den bittelille rollen Modine har kunne vært spilt av hvem som helst, og ingen hadde merket forskjell. Jeg forstår at filmskaperne gjerne vil ha med et kjent navn for å skape litt blest om filmen, men det irriterer meg grenseløst når jeg synes det går på bekostning av andre elementer i filmen.

Regien står manusforfatter Johannes Roberts for, og den er like overfladisk og tynn som resten av filmen. Men det blir nok fort slik når manuset består av typ 3 linjer per skuespiller i filmen.

Det lille som finnes av effekter skal sies å være bra nok da. Haiene er troverdige, skader ser realistiske ut og de har gjort seg flid med at utstyret ser ordentlig og ekte ut. Det eneste som er litt komisk er at dette skal foregå utenfor kysten av Mexico, med tropiske temperaturer og alt det der, så er havet tomt. Jentene sitter på havbunnen, og bortsett fra de massive haiene, så ser man knapt ei sjøstjerne. Dette kunne like gjerne ha vært filmet i et basseng i California.

Jeg triller en treer på terningen for 47 Meters Down. Den klarer å skape litt sporadisk spenning, og man blir litt nysgjerrig på hvordan filmen slutter. Men jeg er samtidig litt skuffa - en film som jeg synes har fått ganske mye blest om seg, og så leverer man såpass tynn suppe?

47 Meters Down kan strømmes fra Netflix.