|
Anmeldelse av Iron Sky - Film (2012)
|
Film: Iron Sky (2012)
Kategori: Krig
Land: Finland
Regi: Timo Vuorensola
Spilletid: 93 min
Datoer:
| 2012-04-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (36 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Karikert romkomedie som begynner mesterlig, men klarer ikke følge opp hele veien
Publisert: [ 10. Mars 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi kjenner som sagt at Tyskland og nazistene tapte krigen i 1945. Men visste du at de da tok koffertene fatt og dro til månen? Det tredje riket tok selvsagt med seg sine forskere og et teknologisk gjennombrudd til den mørke siden av månen. Der bygger de seg opp et stor militærfort, styrker og planer om å nok en gang ta over jorden. I løpet av 70 år i skjul har nazistene konstruert en gigantisk flåte med UFO-lignende romskip og mere til. De er bare måneder unna å konstruere sitt megavåpen når noen oppdager at de er tilstede på månen. Nå må de la det gå fortgang i planene og det blir det selvsagt en tredje verdenskrig av... |
|||
|
Anmeldelse: Den kuleste og mest mytiske krigen er andre verdenskrig, og det bidro selvsagt de slemme nazistene voldsomt til å bygge opp under. Det går mye konspirasjonsteorier om hvor det ble av Hitler og de andre kompanjongene hans da de skjønte at krigen var tapt. En av dem går ut på at nazistene skal ha gjemt seg på månen i alle disse årene, og det er den konspirasjonsteorien denne filmen har tatt tak i og gitt liv til. Dette konseptet blander litt av din interesse for andre verdenskrig på en litt gøyal måte med en god porsjon sci-fi som er min ynglingssjanger innenfor film. Det er så tøft å få en film som forsøker å være en slags tøysete versjon av ‘Der Untergang’ bare med mye mer farlig invasjonsstyrker. Gjennom nazistenes barneskolebarn får vi vite at Nazistene kom til månen i 1945 og landet på den mørke siden av månen og der har de vært siden. Men kommer man egentlig langt med teknologi fra 1945? Dette prosjektet med å lage Iron Sky har sin opprinnelse i Finland og fra den finske regissøren Timo Vuorensola. I 2005 laget han filmen Star Wreck: In the Pirkinning. Det var en film som denne som baserer seg på mye bidrag av diverse sorter fra alle verdenshjørner med å lage ting til filmen og bidra med penger til å lage den. Jeg må si at jeg virkelig har sansen til slike entusiastfilmer som det også jeg føler Iron Sky er. Her har man lagt ned mye blod svette og tårer og det er imponerende mye de har fått til for bare syv og en halv million euro. Men selv om prosjektet er blitt ganske bra etter de skyhøye intensjonene føler man at filmen fremdeles vil for mye. Men det skal sies med en gang at Iron Sky holder en mye høyere kvalitet og går Star Wreck en høy gang. Humoren er veldig fremtredende i filmen og dette er en romkomedie som spiller på alle de vanlige nazihumorsjargongene. Noe av humoren er svært svært enkel, men fungerende. Det er superartig da en astronaut kommer til månen og blir tatt til fange av nazistene og viser dem sin mobiltelefon som han også omtaler som en datamaskin. Naziforskeren som undersøker den bare ler, for han mener at det ikke kan være en datamaskin fordi de er selvsagt store som hus som de har i laben. Men etter hvert blir det kanskje litt for tegneserieaktig og man føler at karakterene kan bli noe kunstig også bare for å få frem humorpoengene. Jeg påstår at Iron Sky forsøker å være så mye, og det merkes. Det blir litt mye baller i luften samtidig og det er ikke alltid filmen lander på beina hele veien. Filmen begynner mesterlig med at amerikanske astronauter lander på månen. Der blir den ene astronauten drept på månen og den andre tatt med til basen til nazistene og man får med denne vinkingen avslørt hvordan de mystiske nazistene lever og har installert seg på månen. Med denne begynnelsen får man svært høye forhåpninger til resten av filmen, men der klarer nok ikke filmen å innfri like mye. For selv om man ikke klager på noe i begynnelsen som er filmens sterkeste side og sikkert mest gjennomarbeidet også, så klarer man ikke følge like mye opp når katta først er ute av sekken. Det mangler litt dybde også for at filmen virkelig skal kunne begynne å fascinere deg. Ting er også litt for lite problematisk under veis og man merker at elementer i filmen glir også litt vell glatt her til tider. Problemene er ikke så store som de ville vært. Man ser blant annet fargede brødre fra ‘hooden’ som plukker opp våpen og begynner å skyte etter en løpende mann, men treffer ham ikke selv om han bare var noen meter unna da de var skyteklar. Og slike tilfeller er det mange av. Det aller beste med filmen bort sett fra begynnelsen er nok effektene. De fungerer ypperlig selv på Bu-Ray og på stort lerret. Man klager nesten ikke på noe i den sammenheng og med tanke på at denne filmen kostet under halvparten av det vår egen også billige Kon-Tiki kostet så blir man jo mildt sagt imponert over det man har stablet på beina. Designet på ting er ganske bra. Man liker nazistenes månebase svært bra. Nazistenes månekostymer er også svært bra. De der dødelig nasty ut med lange frakker og sorte gassmaskeaktige hjelmer. Man merker også Iron Sky også henter inspirasjon fra andre store sci-fi-filmer som Independence Day og også Star Wars. Selve invasjonsscenene minner litt om de vi fikk når Independence Day slapp løs galskapen. Det er også litt til Chaplins the Great Dictator. Jeg liker entusiasmen bak filmen og konseptet er jo bare så absurd genialt at man bare må elske det. Det er noe eget med nazister og mye mørk mystikk rundt dem. Men selv om jeg var veldig positivt innstilt til filmen og visste hva den gikk ut på ble jeg nok noe skuffet. Man føler at ideen her fungerer aller best i begynnelsen og man merker at kvaliteten på manuset synker en del underveis her. Mye av handlingen her er jo egentlig bare for å forlenge filmen og legge inn flere spøker. Man smiler litt når den hvite negeren kommer til jorden for å advare folk mot invasjonen fra nazistene fra månen. Filmen er riktig litt tåpelig til tider og om man ikke ser humoren i denne filmen kan den føles svært teatralsk og tilgjort. Man forsøker å få en del ut av dette konseptet med enkle triks, men det er ikke alltid man treffer helt blink. Dette drar også litt ut mot slutten. Men til tross for alle sine feil og mangler var dette en veldig gøy film å se, som også kanskje vil treffe veldig bra alt ettersom om hvor godt man klikker med humoren. |
|||
