---

Ingress:
Vampyrene og Lykantropene (varulver) hadde vært i krig mange århundrer før vampyren Selene ble født. Den endeløse konflikten ble skjult for den menneskelige verden. Selene var menneske og ble omvendt av en vampyr via et bitt. Hun fikk da styrke til å drive krigføring mot Lykantropene, og det var hun også svært god til. Men så fant hun Michael Corvin. Han var et menneske som var gjort til en hybridrase bestående av egenskaper både fra Vampyrene og Lykantropene. Dette møtet endret alt. Allierte ble fiender og de gamle vampyrlederne som hun hadde beskyttet for over århundrer, ville drepe henne. Selene og kompani tok igjen og drepte de gamle vampyrlederne, og for et lite tidsrom var de i sikkerhet. Etter dette begynte et nytt mørke å bygge seg opp. Menneskene finner ut at de ikke er alene på planeten som skikkelig intelligent rase. Millitære finner ut at de må armere seg med ultrafiolett lys og sølvkuler mot den nye trusselen. Mennesket dreper ikke lenger hverandre, nå er Selene og kompani den fienden mennesket har ventet på i alle år. Flukt er blitt deres eneste sjanse for å overleve. Derfor forsøker Selene og Michael å forlate byen i skjul, men de blir fanget og lagt på is i flere tiår. Heldigvis for Selene blir hun reddet og nå venter mye motstand fra de nye motstanderne og selvsagt lykantropene som bare blir sterkere og sterkere...

Anmeldelse:
Man kjenner igjen stilen til de andre Underworldfilmene som begynner hver gang med en formel med først litt historie og så mye action etter hvert med litt forklaring hav hva som egentlig foregår. Heldigvis trenger man ikke så mye forkunnskap som i de andre filmene fordi de fleste gamle kjenningene er døde nå som man møtte i de tre første filmene. Nå går man tilbake til roten og skaper en helt ny film satt til fremtiden der vampyrene og varulvene frykter mennesket. Etter tre Underworldfilmer krever man at man kommer med noe litt nytt for å skulle greie å kaste noe mer underholdning i potten. Her er det nye at menneskene har begynt å komme på banen for å slå ned på de syke menneskene som er blitt om til vampyrer og Lykantroper. Der finnes visst ingen kur, så man må drepe alle man kommer over for at ikke smitten skal bre seg. I løpet av de første minuttene i filmen får vi vite hvordan denne situasjonen utspiller seg gjennom noen nyhetsklipp.

Underworld: Awakening begynner svært svakt. Det er nesten null 'fealing' her og hele den spennende krigen som var tilstede i de forgående filmene har tatt en ny vei her som ikke fungerer like godt. Jeg forstår at man gjerne ville finne på noe nytt, men jeg føler at det Underworld hadde å by på var at det man fikk var en underverden som ikke mennesket visste om og da går det jo litt mot seg selv når plutselig levende mennesker blir en del av sagaen. Her får man se vampyrenes kamp mot menneskene samtidig som de slåss mot Lykantropene. Det blir med andre ord en mye mer totalt kaos i denne filmen da man har fått en mer fraksjon å holde rede på. Vampyrene er også blitt noe mer sofistikert og Selene tåler både sollys og sølv bedre enn hennes forfedre. Varulvene er også blitt både større og kraftigere og med høyere regenerering. Men dette er nok et forsøk på å skape en ny start for å skape en helt ny greie å fortsette på når alle de fleste folka fra 2000-tallstrilogien er borte. Igjen finner vi bare Selene og Michael som ser helt lik ut som de gjorde for hele ti år siden, ikke verst bare å klare å få til det. Det er dog det eneste man kan glede seg over i denne filmen. Effektene er også greie, men ikke noe man roper hurra for i 2013.

Man forsøker også å herme litt vel mye etter andre filmer og musikken minner om den man finner i Matrix og en rekke andre suksessfulle actioneventyr uten at man klarer å sette noe skikkelig signatur på det man hører. Dette mangler også litt driv og det totale mørket er litt borte selv om dette selvsagt forgår om nettene da vampyrene ikke tåler sollys. Man kjøper heller ikke begynnelsen som man ser av introduksjonen her virker noe rotete lagt opp. Actionen er heller ikke like tøff som man håper på at den skal være i slike filmer. Man får kamper med bare never, kjever og ellers andre automatiserte våpen som skal virke tøff på film. Monsterne er også blitt større, og begynner om de fortsetter i samme fart snart å kunne konkurrere med selveste King Kong. Det hele blir litt for mye av det gode etter hvert og man føler ikke helt at ting glir like godt som det gjorde i de to første filmene. Dette forsøker egentlig bare å surfe på vampyr- og varulv-bølgen som har skylt inn over oss de siste femten årene.

Jeg har aldri vært fan av de gamle Underworldfilmene, men den første filmen synes jeg var helt grei og håpet på at denne filmen skulle kunne gi meg noe i den retningen, men dette ble heller noe mye svakere og dette er den dårligste Underworld-filmen til nå. Det begynner rett og slett å lukte enda mer B-film over dette og til tross for at filmen er okei laget, skinner det litt for mye igjennom at man rett og slett er gått litt tom i denne serien fra interessante konflikter. Man bryr seg heller ikke lenger om historien som blir fortalt her heller. Filmen føles også mye mer tam og litt kjedelig å se på og det til tross for at det er litt action mellom slagene. Man bryr seg aldri helt om noen av karakterene her og alt blir så fullstendig tomt å se på. Til tider ser dette bare til nød hjelpeløst trist ut. Jeg tror nok også selv ‘blodfansen’ vil bli litt skuffet over det man får til her selv om de måtte tørste etter mer infisert blod.