| Logo
Anmeldelse av Hjem - Tv-serie (2012)
Tv-serie: Hjem (2012)
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi:
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 2012-10-28 | TV-premiere | Norge |
Mediarating: 3 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)



Anmeldelsen:

Hjem - Sesong 2 - Familiesagaen fortsetter

Publisert: [ 25. Mars 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Vi skal tilbake igjen til Vestfossen. Som vi husker døde bygdas store artist, Leif Åge Haugen. Rett før han døde avslørte han at han var far til flere enn bare Annika. Han var nemlig også far til både Trine og Oda. Men til tross for at de tre var litt sammen en periode er de nå blitt uvenner. Trine reiser til USA for å bli operert i en risikabel operasjon som i verste fall kan gjøre henne lam. Men Trine vil forsøke å komme tilbake i langrennssporet. Annika sliter med ekteskapet sitt sammen med Endre. Hun vil helst fortsette ekteskapet som før, men Endre vil helst ha pause. Oda tenker på å reise fra Vestfossen. Hun gir beskjed til Olav om at han må ta tilbake kyrne sine, men da dukker en kjekk ung mystisk mann dukker opp og sjarmerer henne. Det er flere i bygda som lurer på hvem den unge kjekkingen er og hva han er ute etter...

Anmeldelse:
Denne andre sesongen begynner rett der den forrige slapp. Vi følger de tre halvsøsknene Annika, Oda og Trine og følger deres liv. Trine Rønningsbakken er som en kvinnelig versjon av Petter Northug og er verdensmester på ski. Hun faller stygt og karrieren er truet, men etter en operasjon ser alt mye lysere ut. Hennes mor finner kjærligheten med en lokal politimann. Trine liker ikke dette. Hun vil helst at alt skal være slik det alltid har vært. Nå er Trine klar for å forsøke å gjøre comeback. Oda er den unge damen som trodde hun skulle drive gård hele livet, men så kommer bomben om at hun ikke er barn av sin kjære far. Hun vil ikke gi opp gårsdriften, og da en mystisk fremmed ved navn BP forteller henne at hun burde satse på å lage ost. Oda er litt betatt av den unge nye flotte mannen, men han er ikke alltid så lett å skjønne seg på. Annika var den lykkelige familiemoren som trodde at hun hadde alt her i livet, men så sprekker hennes glansbilde. Hun får problemer på hjemmebane som hun ikke takler så bra. Hennes mann Endre er lei av at hun skal ta styring over alt å klusse ting til. Han bestemmer at de ikke er kjærester lenger. Annikas sønn vil gå tur over Grønland. Det er mange ting som ikke er slik Annika kunne ønske seg, og det blir en helt ny verden når hun må lære seg å leve med at ikke kan ha full kontroll over alle i familien. Det er ikke lett å plutselig bli søsken og det ser vi alt om her dette familiedramaet.

Denne serien byr ikke på noe revolusjonerende nytt og friskt, men er et trygt valg for de som liker litt varmt folkelig bygdesåpekos. Her drar man det hele helt ut med Countrymusikk og cowboyhatter, bønder og ellers andre bygdeskikkelser. Vi får riktignok en ny kjekk ung mann i bygda og det er noe mystikk rundt ham, men i det store og det hele har en ikke alltid like mye å spille på. Dialogen er til tider også litt konstruert og man føler ikke alltid at man når helt inn til karakterene. Men handlingen er veldig grei den og trekker opp inntrykket litt for den som liker slikt. Om du likte første sesong er også andre sesong virkelig noe du bør få med deg. NRK lager sikker underholdning uten å ta sjanser. Dette treffer ikke like bra som Himmelblå, men er fremdeles en serie som er bra å se på i vintermørket i mangel på noe bedre.

Det visuelle ser bra ut, men det blir også litt kjedelig når man ikke ‘connecter’ helt med innholdet. NRK viser at de kan stable på beina et profesjonelt apparat, men jeg skulle ønske meg mer liv over karakterene. Skuespillerne er greie i sine roller og det er ikke deres skyld at dette ikke blir noen ubetinget innertier, men det er da heller ikke en vond serie å se på heller. Dette er med andre ord grei skuring som det er lett å se og som nok vil treffe inn i den norske folkesjelen. Dette er jo slik man ser for seg nordmenn, og serien spiller mye på det.

Denne andre sesongen handler om det samme som den første. Det blir tid til kjærlighet, usannheter og forsoning. Det blir også tid til litt lek og moro mellom slagene. Også humoren er med på å lette opp inntrykket noe uten at det går for mye ut over det seriøse dramaet. Men alt i alt er deet en utrolig lett stemning over det hele. Man overproblematiserer ikke noe her og alt blir igrunnen litt uten gnist i lengden. Men nå har jeg igrunnen vært veldig negativ å påpekt alt som ikke fungerer helt optimalt. Dette er en grei fortsettelse på en litt småkoselig serie. Man får mer tid med karakterene og handlingen er fin å følge. Jeg ender på et terningkast tre med en pluss bak for noe som jeg likte å se, men som aldri helt blir noen skikkelig vinner i min verden.