---

Ingress:
Filmen begynner i Iran utenfor den amerikanske ambassaden i Teheran 4 november 1979. Det har skjedd en iransk revolusjon. Iranske befolkning er rasende fordi de vil ha utlevert den styrende sjahens hode på et sølvfat etter at hen er i asyl i USA. Iranerne som har møtt opp der brenner det amerikanske flagget og presser på de stengte portene rundt ambassadebygningen. Inne i ambassaden titter amerikanerne litt forsiktig ut og observerer at det de betegner som ‘karnevalet’ er litt større i dag. Iranerne begynner å klatre over gjæret og inn på ambassadeområdet. Da bryter det ut panikk i leiren og man tar noen telefoner for å forsøke få mer beskyttelse. Det er en mildt sagt kaos som bryter ut og ambassadefolkene begynner å brenne viktige dokumenter i vill hast, men ting skjer ikke raskt nok. Vi følger seks amerikanere som har klart å rømme fra ambassaden og søker tilflukt bak fiendens linjer. CIA-agenten Tony Mendez legger en plan for redde dem trygt ut av landet...

Anmeldelse:
I begynnelsen av filmen får man fortalt en kortversjon av forhistorien om Iran. Det persiske imperiet er i dag er kjent som Iran. I 2500 år ble landet regjert av flere konger, kalt ‘sjaher’. I 1950 valgte Irans folk Mohammad Mosaddegh, en sekulær demokrat, til statsminister. Han nasjonaliserte britiske og amerikanske oljeinteresser og gav Irans olje tilbake til folket. Men i 1953 utførte USA og Storbritannia et kupp som avsatte Mosaddegh og innsatte Reza Pahlavi som sjah. Den unge sjahen var kjent for rikdom og overflod. Det ble sagt at konen hans badet i melk, mens sjahen fikk lunsj fløyet inn fra Paris. Folket sultet. Sjahen beholdt makten grunnet sin nådeløse politistyrke kalt SAVAK. En tid med tortur og frykt startet. Han begynte så med en kampanje for å gjøre Iran lik Vesten. Dette gjorde befolkningen, stort sett sjiamuslimer, rasende. I 1979 ble sjahen styrtet av folket. Den landsforviste presten, Ayatollah Khomeini, kom for å styre landet. Det førte til hevn, dødsskvadroner og kaos. Sjahen hadde kreft og fikk asyl i USA. Folk i Iran gikk ut i gatene foran den amerikanske ambassaden og forlangte at sjahen skulle bli returnert, stilt for retten og hengt.

Hovedrollen blir spilt av Oscar-vinner Ben Affleck og han er også regissør for filmen. Argo vant hele tre Oscars, blant annet for beste film og beste tilrettelagte manus, og var nominert til fire til. Ben Affleck viser igjen at han kan lage god film, og etter lovende filmer som Gone Baby Gone og The Town. I Argo drar han det hele enda et hakk videre og kommer opp med en film som virkelig klarer kunsten å engasjere og underholde. Filmen er solid laget i alle ledd og man merker at dette er en god film. Men likevel er ikke dette for meg den klassikeren jeg hadde håpet på. Kanskje var mine forhåpninger for høye. Man har jo hørt mye om denne filmen, og den er svært bra skrudd sammen, men det var kanskje litt vel mye hype rundt filmen. I tillegg til hovedrollen spilt av Affleck selv finner vi andre skuespillere som gjør mye mer for filmen som Bryan Cranston (Breaking Bad), Alan Arkin (Little Miss Sunshine) og John Goodman (Den store Lebowski).

Filmen har en meget seriøs tone i begynnelsen og det hele er jo også basert på virkelige hendelser. Argo forteller en spennende og litt vanvittig historie om hvordan Tony Mendez utgir seg for være filmregissør for å forsøke å smuggle sine landsmenn ut av Iran. Det er et risky oppdrag der det er utrolig mye som kan gå galt. Men i en situasjon der en bare har dårlige alternativer lander mann på det å skulle late som man lager en film i Iran. Det å skulle lage en film som dette er svært vanskelig. Det er en hårfin balansegang i å presentere dette skikkelig og Argo klarer å holde seg innenfor denne knivseggen, selv også med de humoristiske poengene som er bakt inn i filmen. Både operasjonen og historien blir fortalt på troverdig vis. Alt ser også svært tidsriktig ut også som det skal være i en slik film. Når man først kommer skikkelig inn i filmen senker en skuldrene litt. Dette har en nerve hele veien og man føler litt på den trykkede og alvorlige stemningen som våre amerikanske rollekarakterer i filmen ville kjent på i en slik situasjon som dette. Om de blir oppdaget så er jo det den sikre død.

Selv om jeg ble noe skuffet over filmen som skulle være fjorårets beste film i følge Oscarakademiet, føler jeg at man skal være rettferdig med denne filmen. Jeg ruller en femmer for en film som har en del ved seg og filmen er svært bra gjennomført. Man føler man blir med på denne filmen i alle ledd og dette blir fortalt på en klar og grei måte der man aldri lurer på hva som forgår. Siste akt er også svært spennende da vi ser amerikanernes kamp mot klokken for å komme seg ut av landet med livet i behold. Til tross for skuffelsen føler jeg dette var noe vel verdt å se. Ikke verst for en skuespillerflopp å slå så bra an å få lov til å lage egne filmer. Affleck klarer å 'naile' nok en film og leverer nesten bare bedre og bedre film for film som regissør. Filmen blir også mer og mer intens jo nærmere man kommer slutten og dette er noe man liker godt oppbygningsmessig. På slutten her sitter man nesten med hjertet i halsen. Man vet jo ikke hvor mye av denne filmen som er autentisk gjengitt, men hovedlinjene ser i alle fall ut til å stemme sånn noenlunde, og det er jo litt ekstra kult å lære noe historie av filmen også. Argo har med andre ord en del underholdende og interessant ved seg som film, og selv om jeg ikke synes at dette var den beste filmen laget i 2012, så var dette en film jeg likte svært godt.