|
Anmeldelse av Fame - Film (2009)
|
Film: Fame (2009)
Kategori: Musikal
Land: USA
Regi: Kevin Tancharoen
Spilletid: 107 min
Datoer:
| 2009-10-16 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.8 av 6 |
|||
|
Serie: Fame | Fame (2009) | Fame (1982) | Fame (1980) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (33 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Unødvendig, famlende og livløs igjeninnspilling!
Publisert: [ 12. April 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger elevene i fire år på en skole for formidlingskunst i New York. Skolen hadde over 10 000 søknader. Det er en omfattende prosess å komme igjennom nåløyet for å kunne kunne vise seg talentfull nok til å entre klasserommene. De må gjøre rett til galt og de kommer til å ha de dobbelt så vanskelig som alle andre. Før lunsj vil de ha sine kunstklasser og etter lunsj vil de ha den ordinære akademiske fagene som alle andre. Skolen bryr seg ikke om de glamorøse drømmene, her vil de lære disiplin fra første dag, og de vil lære om hva det virkelig vil si å bli en profesjonell formidler. Vi blir kjent med en rekke elever som vi følger gjennom deres skolehverdag og i strevelsen av å finne sin egen signatur... |
||||
|
Anmeldelse: Med den originale Fame-filmen friskt i minnet satt jeg meg ned for å se hva man har å diske opp med når en lager filmen på nytt nesten 30 år etter at originalen så dagens lys. Jeg må si at jeg likte originalen ganske godt selv om jeg ikke akkurat forgudet den. Det er jo noe litt eget over å oppdage slike klassikere som var populær for sin samtid, men som har tapt seg noe siden. Det var ikke alt jeg følte helt falt i god jord i Fame fra 1980 som humoren som jeg følte krasjet med den ellers så seriøse nesten dokumentariske stilen. Akkurat denne typen humor er heldigvis skrapt av her så jeg slipper å rive meg i håret av den grunn. Men så har denne filmen også andre ting som gjør den langt mindre rustet til å treffe ungdom anno 2009. Den nye filmen starter med at vi hører det ringer inn på skolen. Det snakkes om man har store drømmer og om en vil ha berømmelse. Mange unge og håpefulle formidlere er møtt opp på en kunstskole for formidlingskunst. De strømmer til skolen fra nært og fjernt for å følge drømmen sin og utvikle talentet sitt, men først må de igjennom en audition for å komme inn på skolen. Filmene begynne svært likt som originalen og man kjenner også igjen enkelte scener og sekvenser som er likt lagt opp i begge filmene. Men til tross for at en kjenner seg litt igjen er filmene også litt ulike på flere andre plan. Man har i igjeninnspillingen valgt å kjøre et mer dramapreg og uten den dokumentariske preget som skapte en unik stemning i originalen. Som i originalen er det ingen kjente skuespillere med her med unntak av Kelsey Grammer (Doktor Frasier Crane). Jeg føler at de skuespillerne man har valgt å satse på her ikke når helt igjennom. Skuespillerne er ikke like unike som i originalen. De mangler litt særpreg, sjarme og det siste lille ekstra for å virkelig skinne som de bør gjøre i en Fame-film. Man tror liksom ikke helt på de unge talentene som her får sjansen. Denne filmen har ikke den store gjennomslagskraften som den første filmen hadde. Den nye filmen er litt småkjedelig i forhold til den gamle. Den nye filmen mangler litt av den energien som gjorde originalen verdt å se. Fame er blitt en smørje av en ny film som sikkert ikke rynker øynene til noen unge. Det er med andre ord ikke rart at denne filmen ikke etterlot seg noen spor i unge kinogjengere da den ble satt opp på kinoen. Man forsøker å fornye seg og etterape originalen uten å nå helt ut. Musikken er heller ikke like god og engasjerende som det klassikeren hadde å by på. Det gøyeste denne filmen har å skilte med er at en kjenner igjen en del av scenene fra den originale filmen med litt nye vrier. Det skinner godt igjennom hva man har tenkt med denne igjeninnspillingen, men ting virker også litt utdatert, og man har ikke klart å få den riktige stemningen i filmen. Dette ble for spedt forsøk på å skape ny underholdning ut av en eldre ungdomsfilm. Nye Fame ble igrunnen litt kjedelig i lengden. Det krever mye av en film å egentlig ikke skulle fortelle en skikkelig historie, og det fikser denne filmen virkelig mye dårligere enn originalen. Jeg føler egentlig denne filmen virket som en blanding mellom det jeg fikk ut av High School Musical med litt vibber av den spede og ‘lame’ ungdomsfealingen fra 'The Fast and the Furious - Tokyo Drift'. Det hele blir seende ut som en film som burde kommet rett på video. Det var med andre ord ikke noen sjakktrekk å blåse liv i gamle gode gamle ‘Fame’ denne gangen. Filmen mangler totalt energi og drivet er også helt fraværende. Mange av elevene virker alt for amatørmessige og både høres og ser ut som de kommer rett ut fra en Karaoke bar. Filmen kommer seg noe etter hvert, men det tar alt for lang tid. Man har nesten sovnet før det endelig skjer noe. |
||||
