|
Anmeldelse av Crank 2 [ Crank 2: High Voltage ] - Film (2009)
|
Film: Crank 2: High Voltage (2009)
Kategori: Action
Land: USA
Regi: Mark Neveldine, Brian Taylor
Spilletid: 96 min
Mediarating:
 3.6 av 6 |
||
|
Serie: Crank | Crank 2 (2009) | Crank (2006) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Latterlig, skrøpelig og høyintensiv testosteroninsprøytning!
Publisert: [ 19. April 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vår mann Chelios er tilbake. Han skulle vært død etter å ha falt ut av et helikopter, men denne mannen klamrer seg til livet som en fjellgeit på jakt etter for på en godbit i bratthenget. Denne gangen lever han også mildt sagt på lånt tid. Han er blitt operert på et psycho ‘sykehus’. Hjertet hans er blitt erstattet med en anretning som gjør at han trenger påfyll med elektrisitet for å holde seg i livet hele veien, ellers dør han. Det er klart for en ny runde med bokstavelig talt høy spenning... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner der den forrige slapp. Chelios deiser i bakken da han falt ned fra oven. Han blir liggende på asfalten, men blir sekunder senere kidnappet og ført rett på operasjonsbordet mens han fremdeles er halvveis bevisst. De opererer ut hans hjerte og så er moroen igjen i gang, på en måte som følger samme formel som i den første filmen. Men ting er med en viss bismak her og man føler at det hele er litt mer merkelig enn i den første filmen, selv om også den var bullshit fra ende til annen, så følte en at den var hakket mindre tøysete enn dette tøvet man blir stilt overfor her. Man begynner jo selvsagt også å tenke tanken at det får være grenser til uflaks en mann skal oppleve. Dette er jo også svært søkt, i samme sjanger som den første filmen, men enda litt mer skrudd til i kantene. Man får den samme stemningen med at man ser litt alt fra hovedpersonens perspektiv. Filmskaperen veksler mellom å kjøre ting i rask film og vise litt flimrende bilder med masse forskjellige kameravinkler. Det blir også litt dus fokus til tider for å formidle litt over den utilpasse tilstanden i systemet til vår helt. Man får også litt Bud Spencer takter her med at vår helt går inn i et hus og da begynner folk å komme flygende ut noen sekunder senere i alle vinduene. Det blir mye actionsekvenser her, men man føler ikke ting flyter like bra her hele veien som det gjorde i første film. Det er dog intensivt, men ikke fult så morsomt og så mye fraspark i actionen som første film. Man overkompenserer også mye her med å bare virre på kameraet mens helten løper og annet for å forsøke å kaotifisere inntrykket man får av det som skjer her. Det virker som om alt er gjort veldig rått filmmessig med et dokumentarisk kamera med høy oppløsning. Man skrur også på en intens musikk for å forsøke å blåse liv i ellers kjedelige partier i filmen. Denne filmen er nok noe som fungerer godt som sinsyk hjernedød underholdning på et vorspiel. En del av scenene skjønner man ikke helt vitsen med, og noe blir også litt for dumt til å skulle le av. For å tease litt med enkle fakta så får man den sykeste mannen med torretssyndrom jeg har sett, og en mann med den villeste og morsomste hockeysveisen jeg har sett på lenge. Dette er mer en guttefilm enn den forrige, og det merkes på filmen. Man velger også å fylle ut filmen med andre billige triks som å vise mye damehud med flashing av pupper og lår i an marsj. Ting er også enda mer tøysete enn i forrige film. En del av humoren når aldri helt hjem og er vel ikke noe noen intelligent mann noensinne ville ledd av. Om du trodde den første filmen var usannsynlig, er dette faktisk hakket mer skrudd til. Noen vil kanskje tro det er med vilje? Det er mulig det, men man hadde ikke trengt å ta stedet over i det helt banale filmapestadiet. Dette går mange ganger helt over streken og man sitter bare igjen og rister på hodet som om de som hadde laget dette hadde lagt igjen hjernen hjemme før de gikk til opptak. Filmen begynner mye bedre enn det den klarer å utvikle seg. Det virker rett og slett som om man går litt tom for materiale etter hvert. Dette er en merkbart dårligere film enn det den første filmen var. Jason Statham er igjen i hovedrollen og han gjør seg ganske okei i den rollen selv om filmen ikke er verdt så mye denne gangen. Statham har slått seg opp som kremen av det klassiske b-film-markedet. Dette er en høyst severdig dårlig film. Med noen grep kunne man reddet inntrykket noe, men det gjør kanskje ikke den store forskjellen når alt er så gjennomført lett forglemmelig. Ingenting henger på greip i filmen. Her får vi virkelig erfare at den menneskelige kroppen tåler det mest utrolige, og da særlig med tanke på strømmengder som ville fått den elektriske stolen til å virke som en dag i barnehagen. Og om du trodde de var gått tom mot midten av filmen kan jeg bevitne at kreativiteten ikke er stort å skryte av i resten av filmen. Slutten er ganske like konstruert som den første filmen. Men til tross for at filmen er litt dårlig, er den grei å se om man liker litt hjernedød tullete action. Dette er med andre ordet ikke det verste man kan bruke tiden, selv om det kan virke tett opp til. |
|||
