I 1910 forliste den kubanske frakteskuten ‘El Mananas’ i en kraftig nyttåsorkan ved Gnotøya utenfor Vestlandskysten. Dramaet utspant seg midt under et mytteriforsøk. Det var kaos om bord. Skuten var lastet med en enorm gullskatt, 2000 julestjerner og en mengde messinginstrumenter, og var på vei til en musikk- og møbelfestival i Sykkylven. Et mirakel skjedde. Tre av mannskapet (Carlos, Diego og Madoni) har nå i over 50 år overlevd i en luftlomme nede i skutens skrog. Nede fra havets bunn har de registrert et merkelig fartøy kjøre forbi flere ganger om dagen hele året. Etter lang tids eksperimentering har e klart å send en tuba opp til overflaten. I tubaen har de plassert en papirrull hvor de utlover en stor bergingslønn til de som klarer å berge dem og skatten. Mannskapet på bilfergen ‘MF Svelå’ er man helt intetanende om de verdier som ligger i dypet. Vi treffer billettøren Trond og Roger, kioskdamen Wenche, skipperen, maskinisten og geiten Einar. På fergen går livet sin vante gang me Gnotøyas befolkning som skal fra fastlandet for å handle. Velkommen til Julefergå...

Da jeg gikk i niendeklasse på ungdomsskolen hadde Julefergå premiere. Jeg gledet meg som en hund til dette. Med sukessen med ‘The Julekalender’ friskt i minnet fra året før hadde jeg svært høye forventninger, men Julefergå klarte aldri helt å ta over tronen fra Olaf, Gjertrud, Benny og nissene. Jeg så dog hele serien ferdig, fordi jeg ikke helt ville avskrive at den kunne bli bedre etter hvert. Men nå er det lenge siden jeg så serien sist. Hvordan har den klart seg gjennom årenes løp? Det tenkte jeg at jeg skulle finne ut nå.

Det er lett å se at man har forsøkt å kopiere oppskriften fra ‘The Julekalender’. Man tar et band som er dyktig på å spille og gir dem fritt spillerom på både manus og musikk. Denne gangen er det The Brazz Brothers som står for underholdningen. Serien har en intro som kan minne litt om stilen til ‘The Julekalender’. Det vil si at det er en mørk kveld og det blåser ute. Men denne gangen befinner vi oss ved kysten og det er et fyr som lyser opp for fergen. Også denne gangen er det radiosendinger i samme stil som man fikk hos Olaf og Gjertrud. Men istedet for trøndelag så er dette lagt til Sunnmøre med den tilhørende dialekten.

Enkelte momenter er litt småmorsomt, men i lengden blir man raskt lei av dette. Det er også slik at når rollefigurene ikke sitter godt nok og sangene ikke fenger, da feiler Julefergå. Det er ikke så langt unna at dette kunne blitt en skikkelig kalkun. Når man beveger seg i humorens landskap som dette, så er det lynraskt å tråkke feil. Særlig kommer dette til syne i de tre kubanske karene Carlos, Diego og Madoni. De har samme misjon som nissene i ‘The Julekalender’. Istedet for å snakke engelsknorsk, så snakker de spansknorsk. De spiller også en rekke sanger som aldri er i nærheten av noe klassikerpotensiale. Disse kubanerne er det helt klart dårligste innslaget i denne julekalenderen. De er rett og slett ikke morsom i det hele tatt og scenene de er med i er ofte direkte kjedelig.

Rollefiguren Wenche er den som sitter best her. Resten rundt henne er ikke akkurat noe å skrive hjem om. Noen scener byr på litt for enkel krampaktig humor. Det er lav terskel her for stygge løstenner og andre billige revytriks. Men til sammenligning med ‘The Julekalender’ så blir det hele litt for overspillende og man sitter mest uten et eneste flir på kjeften. Man vrir seg nesten i håret over den amatørmessige kvaliteten dette til tider innehar. Jeg vil tro at dette nok mest kommer til å tiltale barn som er vant til slikt overspill fra barne-TV, men for de litt eldre så er det bare å avskrive dette mølet.

For å oppsummere så var dette nærmest nesten en parodi på seg selv. I løpet av de første episodene klarer man ikke å få frem noe latter. Ikke fremkaller man særlig julestemning med serien heller. For min del var dette et skikkelig sorgens kappittel og et gjensyn jeg godt kunne vært for uten. Det er også svært plagsom med lattermaskinen som forsøker å glatte over at dette i bunn og grunn nesten totalt mangler humor. Man blir nesten direkte flau på produksjonens vegne med flere tilfeller. Manuset er også svært dårlig. Jeg håper det går lang tid før TV2 velger å sende dette makkverket på nytt.