Denise har to eldre tvillingsøstre som lever sammen i parforhold med et annet tvillingpar. Denise blir skrevet ut av sykehuset etter en fotballskade. Da hun tar bort bandasjene rundt øynene har hun fått et nytt syn på verden. Hun har dobbeltsyn og slutter å spille fotball. En dag ser hun Erik og blir hodestups forelsket i ham. Han er den ene hun vil satse på...

Filmen begynner med at vi får se et uklart bilde av en mann som feier gulvet på et sykehus. Vi beveger oss mot en dame som ligger i en sykehusseng med bind foran øynene. En stemme forteller om fotballspillets gåte: hvorfor sentrer ikke alle til henne hele tiden. Men da hun først får en sentring får hun ballen i øyet. To mannlige leger kommer bort til sengen hennes og spør om hun brukte linser. Plutselig begynner de å kysse hverandre. Feiemannen ser på henne og forsøker å finne ut av hvordan det vil være å ha en sånn bandasje foran øyet som det Denise har fått. Like etter kommer det besøk til Denise. Det er to lesbiske par i familien som kommer på besøk. Også sykesøstrene ser ut til å være keen på hverandre.

Jeg må si at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til da jeg satte meg ned for å se denne filmen første gang. Har alltid synes av denne filmen var svært merkelig. Jeg må si at jeg ikke likte den så godt da jeg så den første gang, men bestemte meg for å gi filmen en ny sjanse etter å ha sett et drøss med andre norske filmer. Det føles litt rart at man har fått støtte til å lage en film som denne, men den skal i alle fall ha for at den er annerledes. Filmen er litt kunstnerisk laget. Den er en rar blanding mellom litt kompleks og ganske likefrem på samme tid. Filmen forsøker å si noe om det å bli voksen og ta sine egne valg, men det hele blir presentert i en slik snodig verden slik at man føler at det kan være vanskelig å sammenligne det man får med vår verden. Det hele kan virke litt meningsløst. Filmen begynner svært absurd og blir bare merkeligere og merkeligere etter hvert som filmen skrider frem. Det hele kan virke som et rent kaos.

Dette blir nok for noen enten helt genialt eller sprut springe galt. Filmen er litt småmorsom innimellom med sine mange rare typer. Figurene vi møter er litt naive og virker veldig enkle og litt overfladiske. Man finner nesten bare snev av menneskelighet i dette. Dette er definitivt oppfinnsomt, men det er litt vanskelig å skulle relatere seg til denne filmen. Det blir for mye rot her og man går lei av det sære fordi dette tar mer og mer av. ‘Ballen i øyet’ er en film med en rekke innfall satt etter hverandre i en stor porsjon grøt. Dialogen er overraskende og man vet ikke helt hva som møter en rundt neste sving. Hvis du synes at ‘Den brysomme mannen’ var annerledes og snål, så er dette dratt noen hakk videre. Regissør Catrine Telle har i alle fall klart å lage noe som man ikke finner så mye maken til. En meget modig filmdebut, men noen hit er dette langt i fra. Dette er ganske greit laget, men begynner faretruende å ligne på en kalkun.

Det mangler litt stil i filmen. Det hadde vært å foretrekke om man hadde hatt bedre scenografi som skilte seg like mye ut som filmen, da kunne man kanskje akseptert dette bedre. Bildene er ikke så flotte som man skulle ønske seg i en slik ‘kunstfilm’. Kanskje kunne man også hatt litt mer dybde i filmen og en litt mer klart budskap. Dette ligner på en film som Terry Gilliam, uten at det er like gjennomarbeidet som det Gilliam har gjort med sine filmer. Manuset i ‘Ballen i øyet’ er bare like rart som Gilliams, men filmen er dessverre bare blitt anstrengt og litt dum.

Jeg synes at det er litt bom med resultatet på denne filmen, selv om jeg må innrømme at den hadde sine stunder. Dette blir for sært og enkelt på samme tid. Når det er på sitt mest absurde føles det som en voksen versjon av barnefilmen ‘Svampe’. Jeg vil tro at denne filmen sikkert kunne vært kvalifisert til omtrent et tilfeldig terningkast alt ettersom de som ser. Jeg liker konseptet med filmen, men dette kunne vært enda tightere og filmen har absolutt mer å spille på på det visuelle plan. Dette er absolutt lekent og jeg er litt i villrede når jeg skal sette et kvalifisert gjett på hva folk flest vil synes om denne filmen. Jeg ligger mellom to og tre på terningen, fordi dette på langt nær er det verste jeg har sett. Jeg gir en liten pluss for at filmen er et kreativt friskt pust inn i den ellers så vanlige dramakomedien som vi nærmest har patent her til lands på.