Alma bor i en bygd der alle vet alt om alle. Dette har sine fordeler og ulemper. Hun er forelsket i Artur. Hver natt drømmer hun at Artur kommer inn vinduet hennes. Han ser på henne med et ømt blikk og fører henne bort til sengen. En dag er Alma på fest og i møtet med alkoholen går ting litt over styr. Hun sier til en venninne at Artur har vært borti henne med sitt erigerte lem. Etter et par dager, vet alle i bygden om historien og Alma blir utfryst på skolen. Da faller livet til Alma sammen som et korthus, og vi følger henne på hennes forsøk på å kompensere for ‘feiltrinnet’...

Filmen begynner med at vi får en presentasjon av bygden med elementer som fjell, øde veg med traktor og dumme sauer, postkassestativ og hus med parabolantenne. Det er med disse betraktninger at hovedpersonen Alma ønsker oss velkommen til ‘Skoddeheimen’. Alma er tenåring og er som ungdom flest veldig opphengt i det seksuelle som har våknet til liv i henne. Hun bruker tid på telefonsex for å få tiden til å gå når hun er alene hjemme. Hunden bare ser dumt på henne der hun ligger å onanerer med telefonrøret ved siden av seg. Men så får hyrdestunden en brå slutt når mor kommer hjem og buksen må på i en fart og Alma setter seg på kjøkkenbordet og later som hun gjør lekser. Mor spør om hvordan det gikk på skolen og moren forteller om dagen sin som var litt utenom det vanlige. Sjefen på nepeforedlinga gjorde en utrolig god figur da da hadde besøk fra Vestlandsrevyen. Mor lurer også på hvorfor telefonen ligger på gulvet og rynker litt på nesen av det, men Alma bare rister på skuldrene som hun ikke vet noe om det.

Det er artig med de unge sjelene som usikkert famler seg frem for å finne sin plass i 'ungdomssystemet'. Dette er en prosess som ikke bare er enkelt for nærmest alle pubertale unge tenåringer verden over. Jeg husker godt den tiden som var den vanskeligste og mest spennende tiden i mitt liv. Livet gikk i bølgedaler og det var mye store opplevelser med møtet med alle ting, når man føler at man blir sluppet løs i verden. Forholdet til det annet kjønn er nok det de fleste synes er vanskeligst å takle. Hvordan skal man gå frem? Alma har erfaring fra drømmene sine, men det hjelper fint lite i det virkelige liv. Og noen ganger jobber også drømmene skikkelig mot henne og det er ved et slikt tilfelle at hun blir stemplet som ‘pikk-Alma’. Dette er noe en hver jente eller gutt ville opplevd som en stor krise og lengst nede i bølgedalen.

Filmen er veldig bra på å fange små øyeblikk og skape humor rundt situasjoner i ungdomslivet. Rytmen i filmen passer som hånd i hanske sammen med den småsøvnige stemningen på bygden. Her får vi se at det ikke skjer så utrolig mye, men at ungdommen er kreativ med det lille de har til rådighet for å underholde seg selv. Filmen tar ofte noen små korte ‘kunstpauser’ etter en morsom kommentar blir slengt ut i luften, slik at vi får enten føle på det pinlige eller morsomme. Her får vi se at det ofte er små ting som kan vippe en ung jente av pinnen. Denne ‘uvanlige’, men likevel så normale bygdejenten Alma, får erfare at det ikke bare er enkelt å leve på bygden der ryktene går raskere enn man kan kjenne lukten på varmt hvetebrød som steiker i ovnen.

‘Få meg på for faen’ er basert på en bok av Olaug Nilssen med samme navn som filmen. Her får vi servert artige tenåringsbetraktininger som: ‘Alle menn er potensielle voldtektsmenn. De kan voldta hvis de vil’. Det er masse små detaljer her som krydrer filmen og gir den ungdommelig liv. Og man føler virkelig med den litt for fantasifulle naive Alma. Filmen leker virkelig med fantasien til Alma og lager mange artige drømmescenarioer. Det er et ganske artig virkemiddel og var noe jeg likte spesielt godt med filmen. Alma er også så herlig sårbar i alt hun gjør. Det blir mange artige og flaue øyeblikk som da moren til Alma får greie på at Alma har ringt til sextelefon for flere tusen kroner.

Castet i filmen er ganske bra. Helene Bergsholm er svært solid som Alma. Hun bærer hovedrollen og guider oss trygt igjennom filmen. Også moren hennes spilles veldig stødig av en særdeles opplagt Henriette Steenstrup. Sammen skaper de mye magi på lerretet. Jeg elsker karakterene i denne filmen. De er med å lyse opp denne inntrykket. Dette er på mange måter ungdomsversjonen av ‘Fatso’, bare med en ung kåt jente i stedet. Ungdom er opptatt av seksualitet og denne filmen tar dem virkelig på alvor. Personlig liker jeg bedre filmer som ‘Fucking Åmål’ eller ‘Søndagsengler’, men ‘Få meg på for faen’ er så absolutt blitt en severdig ungdomsfilm om den ‘vanskelige’ seksualiteten. For å sammenligne mer så har ikke filmen helt det samme drivet som ‘Mannen som elsket Yngve’, men har helt klart sine øyeblikk denne også.

Konklusjon
For min del var det svært overraskende at denne filmen vant Amandaprisen for beste norske film i 2012. For min del er ikke denne filmen den beste filmen i 2011, og går ikke forbi filmer som ‘Oslo, 31. August’, ‘Hodejegerne’ og ‘Jørgen + Anne = Sant’. Men filmen har også noe for seg som en evig aktuell ungdomsfilm. Det er noen småting som ødelegger litt for denne filmen og det er at ting glir fint inn til midten, og etter dette kommer liksom aldri filmen helt ut av Almas nedadgående bølgetrend. Det går også litt for raskt i svingene på slutten og alt er liksom alt for brått over. Filmen klarer dog å skape noen småmorsomme situasjoner og også litt øyeblikksmystikk, og det redder inn mye av inntrykket man får av filmen. Jeg ruller en grei firer for denne filmen som med litt mer gjennomarbeidet så absolutt har stort potensiale. Filmen skal ha for at den forsøker å komme med en ny versjon av den 'typiske' historien.