Arthur Dent sitter å spiser frokost på en dag han tror er helt ordinær. Men så dukker noen bulldosere opp og skaper kaos i hagen hans. De skal nemlig bygge vei gjennom der huset hans står. Han legger seg dermed foran bulldoseren i protest. Han får så besøk av sin beste venn Ford Prefect som har en enda mer opprivende nyhet å komme med. Han kommer ikke fra jorden, men fra en liten planet i nærheten av Beetlejuice. Som ikke det skulle være nok så vil Ford fortelle Arthur noe enda mer oppskakende, og det er at jordens eksistens opphever om få minutter. Men Ford er forberedt og på mystisk vis klarer han å få haike sammen med Arthur på et fremmed romskip rett før ødeleggelsen. Dette er bare begynnelsen på det store eventyret som venter Arthur i hans første møte med galaksen...

Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle begi meg ut på mer komisk sci-fi enn de foregående filmene. Valget falt da på en film basert på noen av de mest populære sci-fi-bøkene som noen gang er skrevet. Nemlig ‘The Hitchhiker’s Guide to The Galaxy’ av Douglas Adams. Jeg har også lest bøkene på nytt for anledningen, noe jeg ofte synes hever inntrykket av filmen. Som en liten oppladning så jeg også igjennom BBC-serien også. Filmen har mange likhetstrekk med serien som musikken og en rekke andre scener som ligner en del, men filmen er jo laget over 20 år senere og har derfor større og bedre effekter og mye bedre scenografi, men inntrykket forhold til tiden de kom ut på er omtrent det samme. Jeg synes til og med serien føles ørlite bedre enn filmen forhold til epoken den er laget under, men filmen forsøker mer å løsrive seg fra boken og skape en ny handling i universet.

Filmen begynner med noe fra den tredje boken der en delfin takker for seg og forsvinner med ordene ‘Ha det, og takk for all fisken’. Dette setter man raskt i Douglas Adams-stemning fra første stund på en litt kunstnerisk måte. Selve handlingen begynner ganske likt som filmen Hobbiten, med en mann som helt uventet blir med på sitt livs eventyr selv om han egentlig ikke har det grann lyst. Og for å gjøre sammenligningen komplett så spilles også denne mannen av Martin Freeman. Filmen går ikke helt slavisk gjennom bøkene som BBC-serien gjorde, men har med en rekke store øyeblikk som man husker fra boken mens man leste. I filmen har man også klart å løsrive seg litt mer fra replikkene i boken og også kjøre opp farten litt på det hele. Guiden er heller ikke så fremtredende i filmen som i boken og serien.

Boken er en blanding mellom satire og sci-fi i skjøn harmoni. Morsomhetene er veldig obskure, men herlig smarte også. Filmen er like surrealistisk som det man eksempelvis finner i filmatiseringer av ‘Alice i Eventyrland’ bare i sci-fi versjon. Dette er med andre ord en spø komedie som er bra skrudd til. Forfatter Adams er en mester til å leke med språk og inntrykket vi har av verden forøvrig. Humoren i filmen treffer dog ikke alltid helt som jeg hadde håpet på. Det er svært vanskelig å fremstille humor på en slik måte som dette og filmen er bedre på sci-fi enn de obskure poengene. Det morsomste innslaget i filmen er den deprimerte roboten Marvin. Man irriterer seg også litt over presidenten i universet som overspiller litt for mye i kampen for å forsøke å være så morsom som mulig.

Dette er debuten til regissør Garth Jennings som seinere gav oss 'Son of Rambow' i 2007. I denne filmen klarer Jennings seg greit og han har gitt seg i kast med materialet på en ambisiøs måte. Det gjør at han både bommer og treffer på det han gir oss underveis. Det er i alle fall gledelig å se at Douglas Adams rakk å være med på manuset før han døde noen år før denne filmen kom ut. Han har skrevet manuset sammen med Karey Kirkpatrick kjent for å stått bak andre morsomme filmer som ‘Flukten fra hønsegården’. Regissør Jennings klarer i alle fall oppgaven med å stable denne filmen på beina ganske greit.

Selve sci-fi-inntrykket er svært lyst og trivelig. Jeg elsker hvordan filmen får fantasien og sci-fi her går hånd i hånd på en måte man nesten bare har sett i Terry Gilhams filmer fra før av. Det er artig med inntrykket man får av dette alternative universet der nesten alt er mulig. Her leker man med alt i livet og måten man oppfatter verden på. Man får se en rekke planeter og romvesen. Man får litt inntrykk av å få noe litt i samme stil som ‘The Fifth Element’ til tider, bare ikke så gjennomarbeidet. Alt ser med andre ord ganske pent og stilig ut.

Filmen er kanskje litt for heseblesende og man føler at man går glipp av en del fordi man bare rusher videre hele veien. Det er dog blitt en greit underholdende film som gir oss en del særs artige øyeblikk som man ikke glemmer så lett. Filmen kunne derimot vært litt bedre skrudd sammen og jeg er litt skuffet over at man ikke klarer å lage en mer helhetlig film ut av det kostelige universet til Douglas Adams.

Igjen er bøkene best, men om man vil ha en kortversjon så er ikke filmen noe dårlig valg. Den blir kanskje aldri noen klassiker, men representerer noe litt vellykket og totalt annerledes det man får i andre sci-fi-filmer. De som forventer noe helt briljant blir kanskje skuffet. Men om man klarer å ta i mot filmen med mindre kritiske øyne og ikke er så veldig opphengt i at alt skal være dønn likt som boken, så tror jeg man får en morsom og absurd stund.