Historien begynner en kveld i oktober. Den 38 år gamle Wener tar seg som vanlig en pinne nede hos Harry sammen med sin kamerat. Klokken var omkring midnatt, da Werner får vite at det ligger en død gutt i ‘china town’. Han drar sporenstreks dit og finner liket, men han ender ikke opp med å bli noen helt. Han hadde nemlig tråkket gangsterbossen Spanjolen på tærne. Spanjolen har politiet i lomma, og regjerer bakgatenes horehus og narkotrafikk. Werner er smart, tar bare saker han kan håndtere. En dag oppsøker den rike og tiltrekkende Stella Hvidsteen ham på det slitne kontoret. Hun sier at søsteren Evy er forsvunnet, ber ham finne henne, og legger til at søsteren har rødt hår. Jakten på Evy fører Werner inn i intriger han ikke ser slutten på. Saken får han nærmere og nærmere denne farlige Spanjolen...

Filmen åpner med at vi får se et rom ovenifra. En mann står og barberer seg i vinduet mens han titter ut på månen. Vi får vite at båten fra Argentina legger fra ved daggry. I passet står det Werner. Han forteller at han er ferdig der og pakker sine saker i en koffert. Werner har sett byen bli forvandlet til en kloakk. Det hjelper ikke lenger med parfyme, store ord og nervøs latter. Det handler om blod, sperm og penger. Bare hundene trives i byen nå. Werner gikk inn i politiet da hans far døde. Penger var tykkere enn blod. Spanjolen hadde tatt over. Det ble gode tider for dårlige nyheter.

Jeg visste ingenting om denne filmen før jeg satte meg foran idiotboksen og lot filmen underholde meg. Dette er en god gammeldags privatetterforskerfilm. Den bygger på de mange klisjeene, bare at man her gjør det på en måte som det begynner å ose litt god grillos over. Dette er mørkt og trist og gjennomført dystert. Man føler det er litt slik man ser for seg at en god sliten privatetterforskerfilm bør være. Selvsagt røker Werner og drikker bare i arbeidstiden, men han er ingen kjekking som Varg Veum. Her får vi se en gjennomsnittlig mann med lite hår på hodet og klumpete småkort kropp. Som Veum er han i konstant klammeri med politiet på grunn av sitt arbeid. Stemningen føles nesten som om man befinner seg i ‘Sin City’, bare ikke fult så mørkt og mer troverdig fremstilt. Han har lært av livet sitt at han aldri lærer. Werner er livstrett og vil helst flykte fra hverdagen og her får vi hans forhistorie før han pakker sakene og drar til Argentina for å forsøke å få en ny start på livet.

Regi er ved Erik Gustavson som står bak andre filmer som Telegrafisten og Sofies Verden. Dette er hans debutfilm og meget solid i så måte. Dette har en herlig mystikk og beksort vinkling på samme måten som man får det gjennom film noir-sjangeren. Det er mange fiffige kameravinkler og frisk holding i filmen. Dette er litt slik som man elsker å få med nye regissører som har sittet inne med ideer lenge som de ønsker å prøve ut i en spillefilm. Filmen oser ut av så proff gjennomføring som man omtrent kan få med et slikt norsk budsjett i lomma. Man føler at scenografien er solid gjennomført i den stilriktige urbane dunkle lysfattige stemningen. Også musikken passer godt inn med den tøffe saksofonmusikken ispedd en god dose zythesiser. I utgangspunktet er dette en litt kunstig historie for lille Norge, og den er litt unaturlig på norsk, men der filmen dupper noe på grunn av dette, føler jeg at gjennomføringen ellers er nær maks. Manuset er også spennende og småkvikt.

For å oppsummere så er dette en god debutfilm. Dette begynner nærmest sjokkartet solid. Stemningen er på topp med Henrik Scheeles slitne fremtoning og hans proffe fortellerstemme som setter oss inn i fortellingen på en særdeles proff måte. Dessverre er ikke resten av filmen like god og man blir dratt litt ned fra superfilminntrykket når man følger resten av filmen, selv om dette er langt fra dårlig på noen som helst punkt. Man liker det å komme tettere og tettere på denne mystiske Spanjolen. Dette er gjennomført, og svært godt for sin tid, og også for å være norsk film. Underholningsverdien faller noe underveis og man klarer ikke holde like godt på detektivillusjonen hele veien. Men dette blir nok gjennomført til at jeg kaster en grei firer på terningen.