Lille Kylling skaper full panikk i byen han lever i etter en missforståelse. Det var ikke himmelen som holdt på å falle ned, det var en eikenøtt. Etter dette opptrinnet er det ikke lenger lett å være Lille Kylling. Han forsøker imidlertid å late som om ting er som de alltid har vært. Han har gode venner i Anna Metanna, grisen Nurk E. Lurken og Fisken på land. Lille Kylling forsøker å få aksept fra faren, men det er ikke enkelt når han ikke har troen på sønnen. Og når romvesener inntar byen er det ingen som hører, fordi Lille Kylling har ropt etter ulv en gang for mange, men det er bare et problem denne gangen, og det er at det virkelig er sant...

Disneys første dataanmierte film, etter at de trodde at tegnefilmen var avgått med døden. Jeg synes ikke animasjonen var utpreget god her selv om det tekniske er sånn cirka på plass. Liker dog ikke helt at en del av dyrene vi møter ser litt for klisjépreget og kjedelige ut. Det er med andre ord langt til sjarmen til de herlige gjennomføringen til Pixar i sine glansdager. Denne filmen er med dessverre milevis unna den tekniske finishen til eksempelvis ‘Oppdrag Nemo’ som kom året før denne filmen. Innimellom er filmen inne på noe med noen detaljer, men helhetsinntrykket er ikke helt med forhold til dataanimasjonskonkurrentene på midten av 2000-tallet.

Man kjenner seg igjen i gymtimen i skolen, bare at her er ting enda mer hjerterått. Her sier læreren rett ut at de deler inn i to lag, de populære mot de upopulære. Filmen setter også mobbing på dagsorden og man ser at man kan bli like lite populær enten man er liten, tykk eller bare stygg. Vi får se at det ikke er like lett å være den som er upopulær. Jeg tror mange barn kan kjenne seg igjen i denne filmen på dette punktet. Ting er jo litt mer klissete enn for eksempel den mer kule animasjonensfilmen, ‘Terkel i knipe’, som var mye mer rå og gikk mye lengre for å skape poenger.

Humoren er ganske gøy til tider. Jeg liker at Disney tøyser litt med seg selv her i begynnelsen og ellers litt populærkultur. Det blir også en del slapstickhumor, forsøk på gjenopplivning av gamle hitlåter, uten at dette blir noen ny Shrek av den grunn. Men bortsett fra at noen spøker og referanser er på plass, så har dessverre ikke denne filmen så mye for seg. Det meste av morsomhetene treffer dog ikke like bra. Smilet man får helt i begynnelsen stivner litt i fjeset ditt etter hvert som filmen beveger seg nærmere mot midten av denne ellers så korte filmen. Jeg liker best når filmen er på sitt mest helsprø, men dessverre tar aldri denne filmen like mye av som man forventer på forhånd.

Handlingen i filmen sentreres rundt den velkjente historien om kyllingen som tror at himmelen er i ferd med å falle ned og sprer vill panikk i byen. Men dette er igrunnen alt for lite å basere en hel film på. Derfor får man en hel del 'hummer og kanari' underveis. Vi blir med den lille kyllingen på skolen etter at han blir sett på som en galning. Og så får vi se hvordan han forsøker å bli lagt merke til igjen gjennom sport. Så får vi innbakt noen romvesen som kommer til jorden, før det hele avsluttes på standard vis med at alt virkelig fikser seg igjen slik det pleier å være i lykkelige Disneyfilmer.

Selve 3D-følelsen er heller ikke så god her som det man forventer. Muligens vil barna se gjennom fingrene med dette som likevel er langt over det jevne man forventer av vanlig glatt TV-animasjon. Disney klarer dermed ikke testen over i 3D-animasjonen. De klarer med andre ord ikke å etterligne de store gutta i bransjen. Man knyttes ikke nok til den lille glupe kyllingen eller de andre masekråkene. Dessverre er dette ikke nok kvalitet til at man skal bry seg skikkelig om filmen, men man får en helt grei film å se. Filmen kan også være litt skummel for de minste barna, så derfor har dette fått 7 års aldersgrense.