Vi møter den 12 år gamle foreldreløse gutten Lewis som vokste opp på barnehjem uten at noen ville adoptere ham. Han er en smart liten rakker allerede som liten og finner opp ting som andre unger på hans alder bare kunne drømme om. Han jobber hele veien mot ett mål og det er å finne moren sin. Det gjør at han forsøker å finne opp en maskin som som kan vise minner fra tidligere i livet som du ikke husker lenger. Dagen da han skal vise frem oppfinnelsen sin for en forsker skjer det noe helt uventet som vil forandre livet hans for all tid. Lewis møter en gutt fra fremtiden som gir han noen instruksjoner som ikke Lewis skjønner vitsen med. En skummel mann med ond bowlerhatt er ute etter å slå kloen i oppfinnelsen hans og det kan endre fremtiden for all tid...

Dette er den tredje dataanimerte spillefilmen til Disney, og her fungerer alt med ett mye, mye bedre. Det virker som om de har tatt noen grep siden den store floppen med ‘Lille Kylling’ og ‘Villdyr’ og det synes godt. For det første blir man revet med av historien fra første stund. Filmen har virkelig et stort hjerte i samme åndedrag av filmer som 'Toy Story' og 'Oppdrag Nemo'. Vel er ikke ‘Familien Robinson’ like klassisk, men det hindrer den ikke å overraske stort. Her får vi se at det er familien som betyr noe og man viser hvor viktig den er og alltid vil være. Her viser Disney at de virkelig mener alvor med datanimasjonen. Dette er proppfull av detaljer som gjør at filmen føles solid også for flere gjennomsyn.

Filmen er også bra spennende hele veien og det er ikke gitt hva som kommer til å skje. Man skjønner jo ting litt etter hvert, men dette er nok dessverre litt for smart laget for barna. Humoren er også litt vel voksen til tider, og man ler godt av det man får presentert. Jeg skulle nok ønske at filmen også var litt mer barnevennlig til tider, med tanke på at dette faktisk utgir seg for en barnefilm å være. Men overrasket som jeg ble, så koste jeg meg ‘glugg i hjel’. Historien er som sagt litt småkompleks og man skjønner ikke hele bildet før etter en god stund.

Det som gjør at barna sannsynligvis ikke henger helt med her er at filmen omhandler tidsreiser. Det blir mye hopping fram og tilbake i tid på en snedig måte uten å forklare så mye om det. For det voksne publikum som er vant til dette elementet, fungerer dette selvsagt brillefint, men for den som er ny for slikt kan det være at ikke henger helt med. Og tidsreisefilmen ‘Familien Robinson’ er en real kryssing mellom ‘Back to the Future’ og ‘Terminator’ bare med en Disneyvri. Man får også noen referanser til storfilmer som ‘The Matrix’ og ‘Star Wars’. Bare det burde få en sci-fi-elsker til å sikle etter denne filmen.

Animasjonen er mye bedre denne gangen. Disney klarer å skape en fin verden med masse detaljer, både i fremtid og ‘nåtid’. Det som er bra her er at man virkelig knyttes til rollefigurene underveis i filmen. Den tekniske kvaliteten på animasjonen er svært god for sin tid og Disney er ikke langt unna å skape en real klassiker her. Jeg liker variasjonen og karakterdesignet som er virkelig flott med en rekke fantasifulle skapninger.

For å oppsummere så får vi en mye mer helhetlig historie her enn man har fått på lenge innen Disney universet. Alt føles litt friskere og mer solid enn de fleste filmatiseringene på det fatale 2000-tallet for Disney. Humoren er et bra element her og den minner litt om min ynglingsDisneytegnefilmkomedie, ‘Et kongerike for en lama’. Også her har man det gode mot det onde. Særlig setter jeg pris på den grusomme Bowlerhattmannen som skaper mye gøy i filmen på sin mislykkede fremtoning. Han er med andre ord en real ‘Dr. Evil’. Jeg ruller et solid terningkast fire for denne Disneyfilmen som viser at de kan hvis de tørr å satse. Her skaper de i alle fall en god historie og solide rollefigurer som bærer filmen alene, men til tross for dette så er ikke dette i nærheten av like banebrytende som mange av Pixars filmer har vært.