Peter Verås er en fremadstormende dyktig journalist som kommer over tidenes 'skup'. Han har kommet med beviser om økonomisk underslag som kan felle økonomisjefen i Hydro. Det er bare det at økonomisjefen i Hydro er hans bror. Peter og hans avisredaktør vet at det vil skape store ringvirkninger om saken kommer på trykk, og ting er heller ikke så sort hvitt som de først tenkte det heller. Det ligger mer under enn de aner og det kaster Peter inn i det ukjente på en ny jakt etter sannheten...

Serien begynner med bibelsitatet fra Johannes Åpenbaring: ‘Ut av munnen hans går et skarpt sverd: med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.’. Vi får så introdusert rollefigurene på en snedig måte. Vi snirkler oss innpå dem og lurer på hva de egentlig rommer. Jeg digger hvordan serien kjøres i gang. Det hele er litt småkaotisk, men alt er mesterlig presentert. Det er en skikkelig nerve i serien fra første stund. Vi følger saken fra flere hold og gjennom flere rollefigurer.

Alt er bra filmet og klippet i hop. Man sitter igjen med et proft inntrykk av det hele som utnytter TV-seriemediet bra. Man får nesten litt vibber til den Nordiske superserien Broen til tider i måten dette er gjennomført på. Seriemusikken er også med på å piske opp den riktige thrillerstemningen og det hele er passe mørkt og friskt presentert. Vi følger en intrikat sak som får større konsekvenser enn de involverte aner. Man kan ikke utelukke at noen blir lurt i denne saken. Hvem som er hvem og om de er til å stole på er det vi skal finne ut av. Første episode er som krutt. Man sitter på nåler og følger med og sluker alt man får servert med stor appetitt. Det ligger mer under enn det man først aner.

Mammon har blitt den store snakkisen i begynnelsen av året. Det hele har nesten tatt helt av og med det har NRK klart å skyte gullfuglen. Det har versert en masse meldinger på diverse sosiale medier om troverdigheten og feil i serien, men min mening om dette er at dette helt klart er fiksjon og en meget god en i så måte. Dette er ment som spenningsunderholdning og da kan man ta noen snarveier eller skru det litt til for å skape den rette driven. Bare se på Broen, de gjør det jo der også, og det elsker vi jo. Det må være lov å leke litt når man skal skape underholdning. Jeg er imidlertid med på at dialogen innimellom er litt kunstig og konstruert, men den er laget slik for å gi oss informasjon. Noen av skuespillerne og karakterene er også litt overkarikert til tider som Peters prestefar. Men konseptet veier opp for alle disse feilene for min del.

Man får slengt tråder mot seg fra flere hold her på en glimrende måte. Jeg elsker den mystiske stemningen. Hjernen jobber mye her for å forsøke å ikke gå glipp av detaljer. Hva er det egentlig som foregår her? Det er det man skal komme litt og litt nærmere i løpet av disse seks episodene i første sesong. På mange måter ligner det svært mye på Broen som har en lik måte å fremstå på. Dette er også minst like spennende som Broen også. Det mangler kanskje det siste lille ekstra for å løfte produksjonen inn i himmelen, men langt på vei er dette noe av det beste NRK har presentert siden ‘Kodenavn Hunter’, foruten om ‘Halvbroren’ da som er i en helt annen sjanger.

Det er også bra med 'cliffhangerendinger' på episodene som får deg til å ville se videre og videre. En annen ting som krydrer serien er alle de mange bibelreferansene. Manusforfatterne skal ha for at de har skapt en dødelig spennende greie. Serien er okei regissert og man merker at man har jobbet mye med dette. Likevel øyner man til tider at ting er litt for iscenesatt. Man faller for fristelsen å lage litt for konstruert spenning. For min del så merker jeg det litt, men jeg klager ikke nevneverdig over slikt.

Serien er spennende fra første stund, men i episode tre begynner serien å sette seg. Da begynner man å fatte hvor lite man egentlig vet. Dette er både fascinerende og irriterende på samme tid. I første episode trodde man at man hadde litt kontroll på hva som skjer. Så kommer episode 2 og gjør det hele mer komplisert. Og i episode 3 tetner saken enda mer til. Man må se videre for å se hvordan dette ender. Alt er helt åpent frem til siste episode begynner. I siste episode nøstes alle trådene sammen og vi får vite hvem som står bak og hvordan det hele henger sammen.

Personlig synes jeg veien til målet var mer snedig og spennende enn selve løsningen på mysteriet. Jeg hadde forventet mer snert av den siste episoden som dessverre er den dårligste i hele serien. Uten å avsløre for mye så glir ting litt vell lett til tider, og det gjør seg ikke alltid så godt. Når rulleteksten setter inn i siste episode, får man ikke det smilet man forventer om kjeften. Mammon var forførende i de fleste episodene og hadde et svært snedig og engasjerende plott, men det holder ikke hele veien inn. I siste episode uskadeliggjøres mye av det man mesterlig hadde bygget opp. Til tross for at noe lugger i enden på verset, så vil jeg likevel anbefale deg å se første sesong av Mammon. Sjelden skaper en norsk serie mer engasjement, selv om det noen ganger kan bli litt for mye av det gode.