I Louisiana etterforsker Martin Hart og Rustin Cohle et rituelt mord på en tidligere prostituert ved navn, Dora Kelly Lange. Dora blir funnet med et symbol malt på ryggen, en krone av hjortegevir og med bind for øynene og poserte som om hun ber til en stort tre. En flettverkkvisttreangel, som kan se ut som en fuglefelle, blir funnet ved den døde kroppen. Cohle er overbevist om at dette ikke er drapsmannens første offer. Etterforskningen bringer opp en uetterforsket sak med en liten jente ved navn Marie Fontenot som forsvant fem år tidligere. I en annen rapport kommer det frem at et barn hevder å bli forfulgt gjennom skogen av et spaghettimonster med grønne ører. Og dette er bare begynnelsen på en sak som nærmest aldri ser ut til å ta slutt...

Starter med
Serien starter en mørk kveld. Noen setter fyr på på et jorde ute i det fri. Så hopper man raskt videre til et politikontor. Der får en etterforsker et spørsmål om hva han synes om sin partner. Han svarer at man ikke får velge sine foreldre, og heller ikke sin partner. Hart forteller om at om Cohle kunne kjefte på himmelen om han ikke likte blåfargen. Så får vi se Cohle fortelle om et okkult drap som han etterforsket sammen med sin partner Heart. De finner en naken død kvinne med gevir bundet fast til et tre. Musikken og lyden er også med på å piske opp denne eggende heite stemningen. Selv introsangen, ‘Far From Any Road’, sitter som en kule. Den er meget hest og kult servert fra ‘The Handsome Family’. Sangen er litt westerninspirert og noe som passer godt til ensomme ulver etter et par glass med Whiskey.

Frisk fortellerteknikk
Vi følger saken på en flerdelt måte. Vi får både belyst det som skjedde i 1995, det som skjer i 2002 og det som skjer i ‘nåtiden’ (2012). Alt er kokt flott sammen som en smart kriminaldramasuppe. Jeg elsker måten det hele fortelles på som oppleves som en ganske frisk fortellerteknikk. Man får historien fortalt fra forskjellige vinkler og det varieres med å vise avhør av de to etterforskerne og at de to fungerer som fortellerstemmer i det man ser hva som virkelig skjedde i tilbakeblikket. Vi får også blandet nåtid og fortid i en fin blanding uten at man lurer på hvilken tid man befinner seg i fordi alle ser forskjellig ut på håret i de forskjellige tidene.

Etterforskerne Hart og Cohle
De to etterforskerne som vi følger kunne ikke vært mer forskjellige. Cohle blir bare kalt Taxman fordi han bærer på en stor bok som han noterer alt han møter på når han er på kriminalåsted. Han er skarp, kynisk, med et mørkt til sinn, skakkjørt familie, og er en litt sær einstøing i dagliglivet med rusmidler som sin enste trøst. Hart er den rake motsetningen. Han er bråkjekk og mannete med en familie som han er stolt av. Men til tross for mange ulikheter, har de sin form for kjemi seg i mellom. Begge er dedikert til politisaken de jobber med.

Vanskelig sak
Man øyner at denne saken er litt av en nøtt, særlig når man får vite at samfunnstopper jobber mot å løse saken på riktig. Det skjer også mye mellom slagene og vi kommer også tett innpå både Cohle og Hart som privatpersoner. De er omtrent like rufsete liv som deres politiarbeid, men de tar som regel jobben sin mer seriøst enn familielivet. Vi får vite hva Cohle og Hart forteller til de nye etterforskerne av saken samtidig som vi får også se det se det som egentlig skjedde også, fordi Hart og Cohle ikke alltid oppfører seg som eksemplariske politimenn og gjør alt etter boken. Og etter hvert som saken berettes for de nye etterforskerne, blir det mer og mer klart at ihvertfall Cohle er personlig involvert i saken og sitter på kunnskap som vil kunne være vital for videre etterforskning.

Dyster setting
Serien føles litt langsom i tempo, men spenningen er der likevel, så hvorfor rushe? Stemningen er litt guffen til tider på samme måten som den man finner i ‘Apocalypse Now’. Vi blir trollbundet av kombinasjonen med en spennende historie, trøblete karakterer, et øde landskap og måten rollefigurene fremtrer på. Dette er både mørkt og dystert på alle måter. Vesne dype stemmer forteller oss hva som foregår. Særlig Matthew McConaugheys skikkelige slitne røykestemme for hans rollekarakter Rust Cohle er noe som setter preg på stemningen. Uten McConaugheys rolletolkning av denne plagede og uvanlige raringen, hadde nok ikke serien blitt opplevd som like solid. Hart er også et viktig bindeledd og det er ikke å forakte at han spilles av selveste Woody Harrelson.

Spenning og drama pulserer
Det bølger litt frem og tilbake i spenningsgrad. Ofte er annenhver episode godt driv i, men man føler at den seige spenningen fungerer rimelig godt. Det er masse detaljer her og jo mer man ser, jo mer skjønner man av handlingen tidligere episoder. Hele veien er det et svært solid drama i bunn som skaper en grobunn for den solide kvaliteten for produksjonen. Man får en merkelig blanding av ørlite humor og en alvorlig nasty stor drapssak. Dette er annerledes enn det som vanligvis spys ut av kriminaldramaer. Det er heller ikke å forakte at man får to solide skuespillere i front som virkelig gir pondus til sine rollefigurer.

Utvikling i serien
Den første episoden er en god start, men så går det litt tregere i den tredje episoden. Men i episode fire, begynner serien virkelig å sette seg. Der tar spenningen mer form og vi ser mer av hva denne serien virkelig har å by på. Jeg skal ikke avsløre så mye annet enn at dette blir vilt selv for Rust Cohle når han går undercover i en 'badass' motorsykkelklubb. Etter litt videre spennende etterforskning i 1995 på Langesaken, roer ting seg litt ned igjen før den sakte men sikkert bygges opp mot slutten. I episode 7 tar serien igjen en ny vending som gjør at det skapes ny magi i sesongen. Jeg skal ikke spolie noe annet enn at sesongen får en hjertebankende 'killer' av en ende på visen.

Oppsummering
HBO har skapt en seig men nærmest hypnotisk TV-serie. Stemningen er helt enorm og særdeles gjennomført slik at man føler både ulmende ubehag og en voldsom lyst til å ville se mer og mer. Man merker raskt at HBO virkelig mener alvor med ‘True Detective’, og dette vil nok bli en het favoritt når TV-prisens svar på Oscar (Emmy) skal deles ut. Man får en mesterlig blanding mellom forskjellige tider på et tidsrom på 14 år. Dette gjør at man blir ganske godt kjent med etterforskerne. Alt i alt er dette en særegen serie som virkelig setter spor etter seg.