Det er gått 1000 år siden industrisamfunnet har brutt sammen. En myr av dampende gift er i ferd med å spre seg. Dette blir kalt Råtnehavet. Verden er i ruiner og Råtnehavet truer menneskehetens overlevelse. Det er bare noen få områder med natur igjen. En av disse områdene er ‘Vindens dal’. Der lever krigerprinsessen, Nausicaä, en fredelig tilværelse. Men den vesle idyllen blir brutt når det bryter ut krig og dalen blir invadert. Nå må Nausicaä forsøke å både forsvare sitt folk, men også hindre at de samme forbrytelsene som førte til forrige naturkatastrofe skjer igjen...

Starter bra
Filmen begynner på storslått vis med at vi får se noen komme ridende gjennom vinden og disen i dalen. De kommer til et sted med forlatte hus. En mann går inn i et av husene og konstaterer at nok en landsby er død. Over ham svirrer det gigantiske insekter. Mannen får hast på seg og vil dra før stedet slukes av Råtnehavet. Et annet sted føler vi en jente som søker ned i undergrunnen i naturen for å ta prøver av naturen. Hun finner et stort skjell av et gigantisk dødt dyr. Like etter treffer hun på mannen som er i ferd med å bli foret til et mektig dyr kalt Åmue. Jenten flyr bort til dyret og roer det ned og får det til å dra tilbake der det kom fra.

Menneskene er i ferd med å utrydde seg selv
Dette er en ganske episk postapokalyptisk film. ‘Prinsessen fra Vindens Dal’ er også en svært annerledes sci-fi-film, ulik alt annet du har sett fra før. Her får man oppleve at menneskene har ødelagt jorden og ser nå ut til å ligge tynt an for videre overlevelse for sine overgrep mot kloden. Vi blir med på reisen til denne golde radioaktive fremtidskloden i menneskenes siste kamp om å snu den utslettende trenden en gang for alle. Og krig er ikke svaret på menneskenes og moder jords bønner. Menneskene må jobbe sammen og ikke mot hverandre. Naturen må respekteres og menneske og jord må leve i harmoni for å ha en sjanse. Vi finner også selvsagt også store krigsmaskiner som tanks og gigantiske krigsfly.

Miyazaki følger fantastisk opp
Filmen er regissert av den japanske animatørmesteren Hayao Miyazaki, som akkurat i skrivende stund har pensjonert seg etter en lysende karrière av de sjeldne. Dette er hans andre tegnefilm i sjangeren anime basert på hans egen tegneserie. Filmen er i disse dager mer aktuell enn noensinne med en tid med global oppvarming og annet som menneskeheten må fikse i fremtiden om det ikke skal få voldsomme konsekvenser. Miyazaki viser med denne filmen at han har vokst litt som filmskaper fra den første filmen, som også var svært underholdende, men her tar han det hele til et helt nytt nivå. Dette er både mer episk, fascinerende og har mer eventyr og mystikk ved siden av den postapokalyptiske sci-fien.

Utsøkt tegnet animasjon
Alt er utrolig stilig tegnet. Man blir utrolig fascinert av de store dyrene man møter her. Naturen man møter er også nydelig tegnet. Man føler at man er på oppdagelsesferd i en fantastisk storslått verden der det finnes håp tiltross for at alt ser mørkt ut. Animasjonen er også utsøkt og er hakket bedre enn den man møtte i Miyazakis første film, ‘Slottet i Cagliostro’. Dette er nærmest så nært man kommer perfeksjonen. Dette er svært originalt og ulikt alt annet man finner fra samme tid, ihvertfall fra den vestlige verden. Historien og animasjonen flyter i hverandre på en ypperlig måte som man skal være ganske avstumpet for å ikke bli grepet av. Tematikken og gjennomføringen er nok noe som tiltaler alle naturvernere, og andre filmfans som setter pris på en god historie, eller bare visuell nytelse.

Naturen vil utslette mennesket
I mange andre sci-fi filmer er det menneskes kamp mot hverandre eller maskinene som er tematikken. Her er det naturen selv som gjennom insektene forsøker å utslette de mennesker som forsøker å skade kloden. Og mennesket får ikke kontroll før det bøyer seg mot overmakten. Dette hørtes kanskje litt naivt og rart ut, men det er slik det fungerer og man kjøper denne handlingen i filmen. Hele filmen bygger opp mot det store oppgjøret. Og det er også litt spesielt at man får en solid kvinneskikkelse som hovedkarakter i filmen.

Oppsummering
Jeg har sett filmen en gang før og da likte jeg den godt, men denne gangen hadde opplevelsen filmen gav meg eskalert. Mulig jeg er litt overbegeistret, men dette var en film som vant hjertet mitt på nærmest alle mulige måter. Blandingen mellom sci-fi og eventyr er så sømløst gjennomført at jeg håper at man lager en oppfølger til denne supre filmen. Man blir nesten som et lite barn igjen når man setter seg ned med Hayao Miyazakis animasjonsfilmer.