Vi møter 10 år gamle Chihiro som skal flytte sammen med familien sin. Ved en tilfeldighet ender hun opp i noe som ser ut som en nedlagt fornøyelsespark, men i virkeligheten er det et badehus for slitne ånder. Badehuset er kontrollert av den mektige heksen Yubaba. Hun gjør foreldrene til Chihiro om til griser. Nå befinner Chihiro seg i en vanskelig situasjon. Hun får hjelp av den mystiske gutten Haku, og får seg en jobb i badehuset. Chihiro tar opp kampen mot heksen og forsøker å finne en måte å redde både seg selv og foreldrene sine, slik at alt kan bli som før igjen...

Trygg familietur utvikler seg til et mareritt
Filmen åpner ballet med en blomsterbukett som skal ønske Chihiro lykke til på et nytt sted. Familien er nemlig på vei til deres nye hus. Faren skal bare ta en snarvei og treffer en liten skogsvei. Mor synes hun ser huset i det fjerne, så de fortsetter til de møter på en en hindring i veien. Foran dem står en stor bygning med en tunnel gjennom. Far stanser bilen og går inn i den store bygningen og ut på andre siden. Der møter de en liten landsby. Det rare er at landsbyen er helt tom for mennesker. De går gjennom gatene og etter en stund lukter det av nylaget mat. Mor og far forsyner seg flittig av maten, men når de begynner å spise forvandles de til griser. Det gjør at Chihiro befinner seg alene igjen i spøkelsesbyen.

Gromfilm uten like
Med inntekter på 30 milliarder yen (cirka 1,8 milliarder kroner), ble ‘Chihiro og heksene’ den mest lønnsomme filmen i japansk filmhistorie. Dette var også den første filmen jeg så av mesterregissøren, Hayao Miyazaki (Prinsesse Mononoke). Filmen begynner på mesterlig vis og er den mest eventyrlige filmen til Miyazaki. Her får man en fortryllende verden som til og med overgår den man opplever i Harry Potter og Ringens Herre. Filmen er så herlig kreativ og er som en flott reise inn i det spirituelle med det rareste og mest eventyrlige Miyazaki har bydd oss på noensinne. Dette er virkelig som å oppleve en drøm.

Kvalitet tvers igjennom
Historien er mesterlig fortalt på en så klassisk måte at man blir så revet med av denne fantastiske filmen. Igjen er hovedpersonen en jente, som det ofte er i Miyazakis filmer. Han pleier ikke å gjøre forskjell på kjønnene. Det er utrolig spennende å følge lille Chihiro inn i denne snodige verdenen. Man vet aldri helt hva som venter seg rundt neste sving og ‘Chihiro og heksene’ slutter heller aldri å overraske. Med andre ord er dette en perfekt film for deg som liker solid animasjon og et eventyr man aldri har sett maken til. Når man ser filmen, synes man det ikke er det minste rart at filmen er blitt kronet med Oscar for beste animasjonsfilm og også den første animasjonsfilmen som vant Gullbjørnen i Berlin.

Mange rare skapninger
Her treffer man på så mange snåle skapninger som knapt trodde var mulig ut i fra menneskelig fantasi. Alt er så fortryllende presentert at man nesten ikke tror sine egne øyne. Her får man dansende hoder, gigantiske babyer, hekser, mørke skapninger og mye annet som nesten bare må oppleves selv fordi man ikke har ord for å beskrive dem. Animasjonen går også mer glatt og elegant enn den man vanligvis får i animefilmer.

Oppsummering
Dette er noe helt annet enn Disney og selv om jeg elsker Disney så må jeg nok si med hånden på hjertet at dette er den beste animasjonsfilmen jeg noensinne har sett og også en av mine absolutte ynglingsfilmer. Man kan nærmest ikke få nok av denne filmen og det er også høy gjenseelsesverdi fordi det er så mange artige detaljer. Filmen er helt uten dødpunkter og er like fantastisk fra begynnelse til den solide enden. Selv filmmusikken er i John Williams klasse og passer perfekt sammen med resten av filmen. Enden på visen er jo også svært stødig levert. Og man føler man har vært med på en utrolig reise inn i en verden man knapt trodde var menneskelig mulig å skape.