Anmeldelse:
Slottet kommer mot oss i begynnelsen
Filmen begynner med at vi får se et motorisert slott som kommer spankulerende i tåken i fjellene. I byen like ved sitter Sofia og syr hatter i butikken hun arbeider i. Hun tar seg en tur ut og ser på militærparaden som foregår i byen. Hun er ikke så interessert i soldatene som vokter bakgatene og da de forsøker å sjekke henne opp, kommer en ung fremmed mann og redder henne. Han forteller henne at noen følger etter ham. Og ganske riktig kommer det ut noen sorte ånder av husene da de går forbi. Og da de kommer fra alle kanter tar den fremmede en supermann og flyr opp og beveger seg over byen sammen med Sofia frem til huset hennes. Og like etter forsvinner han, mens han lover å komme tilbake en gang. Trolldom og mystikk
‘Det levende slottet’ er løst basert på britiske Diana Wynne Jones sin ungdomsbok ‘Howl's Moving Castle’. Filmen er svært handlingsmettet hele veien og det er ikke måte på hva stakkars Sofie for oppleve i løpet av to timer. Også den unge trollmannen med den indre uroen er med å skape interessante tvister i historien. Denne gangen får man også en film som appellerer like mye for voksne som for litt eldre barn. Man liker også all trolldommen og mystikken som Miyazaki øser ut av sine filmer. Her får man også den mest kompliserte historien i en Miyazaki til nå. Og her vet man aldri helt hva som venter rundt neste sving. Filmen tar opp flotte temaer som skjønnhet, aldring og kjærlighet med litt filosofisk vri. Miyazaki viser at han har mer på lager
Igjen får vi en film servert fra animasjonsmesterregissøren Hayao Miyazaki. Det hele begynner rett på med mye handling fra første stund. Vi møter både heksa fra ødeland og det som kan synes som Hauru i løpet av de første ti minuttene. I tillegg går den pene og søte hovedrollen gjennom en forvandling til en gammel dame. Jeg kunne nok ønsket at filmen skulle holde litt mer på mystikken. Men jeg klager ikke, fordi jeg får det eventyret jeg ønsket å oppdage allerede fra første stund. Dette er dog ikke like vidunderlig som ‘Chihiro og heksene’ eller ‘Prinsesse Mononoke’, men dette har helt klart sine stunder dette også. Historien er svært original og fungerer godt selv om man temmelig raskt introduserer alle de viktigste karakterene. Det er heldigvis litt mer kjøttboller med herlig krydder i som porsjoneres ut underveis også. Godhjertet ung kvinne i en gammel dames kropp
Miyazaki har klart å skape en ny film med mye eventyr og vidunderlig animasjon. Måten dette slottet er skrudd sammen på er bare helt utrolig. Detaljrikdommen er stor og alt ser helt fantastisk ut til en hver tid. Miyazaki viser igjen at han har mer eventyr innabords i den gamle skrotten. Det han presterer her er absolutt noe å bli glad i og noe obligatorisk for deg som elsker enten animasjon eller bare vil ha et eventyr uten om det vanlige. Det er noe med denne unge kvinnen som må igjennom så mye for kunne bli hel igjen. Jeg vil tro at det er alle unge pene jenters mareritt og plutselig bli gammel, men den måten hovedpersonen Sofia her takler det på er virkelig misunnelsesverdig. Det viser også hvor sterk og godhjertet denne kvinnen egentlig er. Miyazaki har det med å slå et slag for den sterke kvinnen. Oppsummering
Man føler at man blir med på litt av et eventyr som er helt annerledes alt det man vanligvis finner i de mer tradisjonelle animasjonsfilmene. Man elsker også den håndtegnede sjelen i denne filmen som står i sterk kontrast til alt all den dataanimerte boblen som preget tiden som denne filmen er laget under. Det eneste jeg har å utsette på dette er at slutten er litt hastig og tradisjonell, men man får en fin eventyrlig reise som er vel verdt å få med seg underveis. Man får et eventyr med mye romantikk som passer godt for begge kjønn. For min del ligger dette og vipper mellom seks og fem på terningen. Jeg velger å premiere entusiasmen og ambisjonsnivået for produksjonen og strekker meg til en svak sekser. |
4.9 av 6
