Etter en ødeleggende atomkrig i 1965 ble det igjen tre store riker som delte opp verden. Oceania omfatter Storbritannia, Oseania og deler av Afrika. Eurasia som inneholder Europas landfaste nasjoner. Den siste superstaten Øst-Asia som omfatter Øst-Asia og Sør-Asia. Storbritannia er omdøpt til Airstrip One og utgjør en av provinsene i Oceania. Vi skal til London i et dystert bysamfunn der Storebror alltid ser deg og man har til og med eget tankepoliti for å sikre at folk ikke skal styrte regimet eller på andre måter ta opp kampen mot systemet.

Begynner med at Winston føler seg forfulgt
Filmen begynner i det Eurasia slipper bomber over byen der Winston holder til. Vi blir med ham hjem etter den oppskakende dagen. Året er 1984 den 18 april. Han skriver litt i dagboken sin, selv om han vet at det kan straffes med døden. Men Winston bryr seg ikke om det lenger og han skriver ned det han ikke tør si høyt til noen levende sjel. Han har sett en jente igjen som åpenbart har fulgt etter ham. Er hun en del av overvåkningen av ham? Han kan ikke være helt sikker.

Forbudt kjærlighet
Handlingen i filmen sentreres rundt Winston. Han møter en dame og blir forelsket. Det gjør at han glemmer alle sorger om samfunnet. Farer lurer rundt hver eneste hjørne når man gir seg ut på en slik blind kjærlighetsvei. Den eneste han kan stole på er seg selv.

Basert på en bok
1984 bygger på fremtidsromanen med samme navn som filmen. Boken er skrevet av George Orwell og kom ut så tidlig som i 1949. Etter å ha lest boken, må jeg si at jeg gledet meg til å ta fatt på filmene som er laget på bakgrunn av boken. Den første filmen som jeg omtaler her kom ut bare syv år etter boken og det er spennende å se hva man har fått til på et så tidlig stadium å skape en fremtidsverden av det kaliberet som man får i boken.

Alternativ fremtid sett fra femtitallet
Her får man dog ingen romvesen eller romskip. Dette er en tenkt fremtid slik den ble beskrevet av Orwell rett etter den andre verdenskrigen. Den gang var det en spent verden og med mange ulike verdenssyn som braket sammen. Stormaktene ville kontrollere folket for å skape den verdenen som best kunne tjene landet. Men 1984 er ikke historien om kapitalisme versus kommunisme, men en beretning om et annet system der partiet og storebror (Big Brother) styrer landet med jernhånd.

Storebror ser deg og kontrollerer alt du gjør og tenker
Skjermer dekker alle hjem og tenkelige utearealer i byene. Skjermene driver total overvåkning av befolkningen. Og der ikke skjermene når er det folket som angir mistenkelig oppførsel eller handlinger. Propaganda blir spredt og alle blir fortalt den samme historien til de tror på den. Man praktiserer med andre ord samme strategi som Hitler hadde; om man forteller en løgn mange nok ganger, blir den en sannhet. Winston har et problem med historien slik den blir fortalt av partiet, og det er at han husker ting fra han var liten før partiet styrte riket som strider mot det partiet vil han skal huske.

Bok mot film
I boken er det mye verdensbeskrivelse i tillegg til handlingen som sentreres rundt Winston. Filmen forsøker å smelte disse beretningene sammen til en handling med mye data presentert underveis på en mer fiffig måte enn boken klarte. Jeg liker det at mange av detaljene og øyeblikkene fra boken er festet til film. Filmen er noe tung til tider og det blir også litt overspilling blant annet fra barna her. Men når man drar alle slike ting tilside er dette en ganske grei filmatisering som kortfattet boken og gir oss mye av den samme stemningen som jeg fikk når jeg leste. Jeg er bra fornøyd med hvordan man har klart å filmatisere boken. Skulle gjerne sett at slutten på filmen var enda mer intens mer i tro mot det boken stiller opp med. Filmen kunne kanskje også vært litt kvikkere i replikken og bygget opp mer spenning underveis, men mye er akkurat som det er i boken, og det liker jeg.

Et hardt liv uten frihet
Folk lever i familier der man ikke skal føle kjærlighet til hverandre, men bare reprodusere hverandre. Selv barna blir brukt til å spionere på foreldrene og ved den minste misstanke angir de gledelig sine foreldre til styresmaktene slik at de får sin riktige straff. Propaganda blir spredt og om man ikke omfavner den blir man mistenkt. Hvis man setter seg imot systemet på enten tankenivå eller ved handlinger blir man brakt inn. Da venter fengsel og tortur. Det er viktig at man tilstår alle sine synder og blir brutt ned slik at ikke har noe i mot systemet igjen. På den måten får man ingen martyrer.

Vår verden versus 1984
Stemningen i filmen er litt kald, og det skal den være i et slikt samfunn som det er snakk om her. Lignende regimer har jo verden sett en del til opp igjennom årene, men dette er dratt ekstra langt for å lage et poeng. Dette kan bli et stort problem i vår fremtid, da vi bruker Internett til alle slags mulige gjøremål og da blir ekstra sårbar for overvåkning. I dag har vi overvåkning mange steder med kameraer, men dette var nesten helt utenkelig i 1949. Jeg må si at forfatter Orwell har klart å skape et solid fremtidskonsept som selv i dag ville vært litt unna å kunne utføre den samme kontrollen over befolkningen, særlig om den skulle være helt elektronisk. Det er skremmende tanker man blir presentert for i filmen. Dette er nok det man frykter mest med et totalitært regime. Vi liker friheten vi har i Norge, men man skal ikke ta den for gitt til evig tid.

Oppsummering
Filmen er skutt i sort hvitt og det kler filmen greit. Lyden er ikke all verden på denne produksjonen og det trekker litt ned. Ikke alltid like lett å høre hva folk sier hele veien når man ikke får tekst. Filmen kunne vært mer teknisk solid i regi, kostymer og scenografi, men i det store og det hele holder dette til en sterk treer på terningen. Om man har lest boken så ville jeg valgt å se denne filmen, men om man bare vil ha med seg historien, så er nok nyinnspillingen av filmen fra 1984 et mye bedre valg enn denne.