Serien sparkes igang med det råder et totalt kaos etter at Bergenstoget blir tatt av ras på Finse. Strømmen blir tatt og toget blir mørklagt. Når strømmen kommer tilbake, oppdager de at de har to døde kropper i vognen. Alle i togvognen får da instrukser om å holde seg rolig slik at noen etterforskere kan løse mordgåten. Det hele begynner altså som en klassisk påskekrim...

Korte episoder
Det har vært laget utallige påskekrimserier opp igjennom tidene, men dette er den sprøeste og kanskje også morsomste. Her får vi en passe morsom suppe med alt det man forbinder med en typisk påskekrim, bare presentert så hjernedødt at man ikke akkurat utfordrer noe annet enn lattermusklene. Serien går på TV2 og er bygget opp rundt seks 10 minutters små episoder. Historien er enkel og typisk eldre påskekrim slik vi husker fra Poirot. Vi får en liten oppsummering i hver episode og så pensler våre etterforskere seg inn på å løse denne saken på sitt helt egne vis med tankerekker som får en hver filosof til å snu seg i graven.

Poirot møter Harry Hole
De to hovedrollefigurene er kjente fjes som Morten Ramm og John Brungot. De skaper to vidt forskjellige typer som begge på sin måte ikke akkurat er de skarpeste knivene i skuffen. Først treffer vi den lurvete og forfyllede politietterforskeren Kenneth Berg (Ramm) som minner mest om en blanding mellom Harry Hole og Varg Veum, bare med mindre mental bagasje selvsagt. Om bord på toget finner vi også Poirotfantasten Jean Henry Holms (Brungot). De to har svært høy selvtillit og ingen vil gå glipp av å løse denne saken, derfor bestemmer seg for å løse mordgåten sammen.

Filmreferanser skaper mer moro
Morten Ram lirer av seg kjente fraser fra populærkulturen som eksempelvis ‘I’m to old for this shit’ (fra Die Hard) allerede fra første stund. Det blir også mye andre filmreferanser som man digger om man er gammel filmnerd som meg. Jeg synes at de forskjellige filmspøksammenligningene er mye morsommere enn resten av humoren tilsammen. Dette er et smart trekk som gir mye artig krydder inn i serien.

Humor og påskekrim går hånd i hånd
Klisjeene kommer også på løpende bånd, og vi liker det. Her låner man fra all verdens krimunivers. Harry Hole, Varg Veum og Poirot får gjennomgå hele gjengen. Man kjenner igjen Morten Rams superenkle humor som noen ganger blir for klein og samtidig så apebanal at man lar seg litt rive med. Dette er den samme typen humor som man fikk mye av i Man show, og delvis også ‘Torsdag kveld fra nydalen’ selv om spøkene faktisk virker litt mer gjennomarbeidet enn de superbillige spøkene i ‘Torsdag kveld...’. John Brungot er dog ikke naken eller så enerigsik som man vanligvis ser ham, men de to humoristene utfyller hverandre. De ser ut til å ha fått frie tøyler. Ramm er frekk og grov som alltid, og Brungot spiller en noe mer nerdete og asosial fyr som ivaretar krimfølelsen og holder handlingsforløpet i ørene underveis.

Oppsummering
Man elsker den parodiske humoren. Rollefremføringene er akkurat passe 'corney'. Skal man trekke på noe, så er det at fremføringen av replikker virker noe stakkato til tider. Det er dog mulig dette er gjort med vilje i humorøyemed. Produksjonen ser også mye dyrere ut enn den sikkert er. Mye av budsjettet har man nok fått fra NSB som også får sin tid med produktplassering i TV-serien, uten at det går ut over inntrykket. Jeg vil tro at denne serien er noe som vil fenge mange og jo mer man tenker tilbake på den jo gøyere var den og det til tross for at man lett gjetter morderen allerede i første episode.