Det er november i krigsåret 1942. Den unge norske kvinnen, Anne Eriksen, er på vei for å besøke gode venner i Dalsland. Dette blir et besøk som får uante konsekvenser. Målet for reisen er Linds Pensjonat i Nössemark. Hun taes imot av Ruth Lind, hennes sønn Evert og pensjonatets gjester. I det avsidesliggende pensjonatet råder fred og idyll. Men nærheten til det okkuperte Norge skaper et drama på pensjonatet på liv og død. Det viser seg at ikke alle er like fredelige som de gir seg ut for...

Krigen stormer som værst i Europa
Serien starter med å sette oss inn i handlingen som foregår under andre verdenskrig. Det er juni 1940. Seiersglade tyske soldater marsjerer langs vårvarme veier i Frankrike. Snart faller Paris. Frankrike Kapitulerer raskt etter det. 9. april 1940 gikk tyskerne inn i Danmark og danskene kan ikke yte motstand. Samme dag går tyskerne inn i Norge og marsjerer opp Karl Johan i Oslo. Men til tross for at Tyskland okkuperer Norge, gir ikke Norge seg uten kamp. De fortsetter sammen med britiske tropper til de må gi helt opp. 2 og et halvt år senere på høsten i 1942, holder Nazi-Tyskland ennå Europa i et jerngrep, men motstanden har hardnet. Sverige derimot blir skånet for krig og okkupasjon. Men krigsvinterne er harde og det er ikke fred og idyll overalt. Det nøytrale Sverige er blitt et spionsentrum i Europa. Historien i ‘Rød snø’ begynner lørdag 28. november 1942 med toget på vei mot stedet Ed nær norskegrensen.

En serie på alles lepper
Jeg var alt for liten til å se Rød snø i 1985 da den ble sendt på TV første gang. Men likevel fikk jeg med meg alt oppstyret rundt serien. Rød snø var nemlig noe som var på alles lepper på midten av 1980-tallet. Den ble med andre ord likt svært godt av det norske folket. Mitt første møte med Rød Snø ble også meget bra. Dette ble mitt store påskekrimminne fra påsken 2014.

Rollefigurene i sentrum
Den gode mammadalten Evert (Tomas von Brömssen) er forelsket i Anne (Kjersti Holmen). Evert er veldig stakkarslig og blir alltid overkjørt av moren sin. Mange irriterer seg nok litt over denne hjelpeløse karakteren. Hver gang han finner et lik, så er det borte når han skal vise de andre. Alle opplever Evert som å være en fjott som alle synes synd på og som ikke noen tar seriøst. Han klosser alt til hele veien og fungerer som seriens morsomme klovn. Noen ganger kan det bli litt for mye knall og fall på denne Evert. Sven Nordin, som spiller Hans, leverer sine replikker litt stivt og kunstig i begynnelsen. Det er uvant til å være ham som har levert så stødig i ettertiden. Det kan dog bero på at han var ung og at dette var hans første filmede rolle. Da er Kjersti Holmen mye stødigere i sin rolletolkning. Hun viser seg som et flott norsk stjerneskudd. Holmen er også seriens store babe. Hun leker med 'hunken' Hans, i Nordins staute nordiske unge mannrolle.

Spillet begynner fra først stund
Det er spennende å se hvilken rolle alle har. Alle spiller dobbeltspill utenom Evert da, som bare fjaser rundt. Det er ikke lett å finne ut hvem man kan stole på og ikke. Det blir en del spenning her. Man bygger også opp mot flere ‘luresituasjoner’ der man bare prøver å skremme oss litt. Det blir flust opp av mord, mystiske skiløpere, agenter og andre som er med i dette dødsfarlige spillet. Man merker rett og slett at stemningen er svært spent i tråd med krigen ellers i 1942 i Europa.

Krigsberetning som fenger
Jeg likte serien meget godt og synes at den har klart seg bra gjennom tidenes tann. Den er kanskje ikke så skummel som den var når den kom, men dette har fremdeles interessante vinkler på ting som gjør dette til et ytterst bra drama med spenning. Det at man bruker andre verdenskrig som bakteppe er også noe som trekker veldig opp for min del som elsker krigsberetninger, og dette er en situasjon som ikke er av de mest oppbrukte. Konflikten i serien er svært kompleks som en solid psykologisk thriller.

Sammensatt krim
Dette er en litt sammensatt krim. Her dør folk, men det mest spennende her er å vite hvilke personer som står på hvilke sider i verdenskrigen. Det er litt av et komplisert spill. Jeg liker alle de små tegnene man får underveis som at en mann plutselig vet hva Anne heter uten at hun har fortalt ham det. Det er med å bygge opp under den spente stemningen i serien. Man merker at alle ikke er den de gir seg ut for å være. Folk skuler på hverandre og myrder hverandre om de føler det er best. Første mord skjer allerede etter bare 10 minutter inn i første episode.

Mystikken ligger i luften
Denne krimserien fungerer vi publikum som en flue på veggen og observerer det som skjer. Man er usikker på hvem alle er hele veien utenom Evert da som man alltid vet at er ekte tvers igjennom. Man elsker spenningene og mystikken som er i luften i denne serien. Dramaet er meget godt skrevet og satt sammen. Det skjer jo veldig mange mord og man kan bare gjette på om det er en eller flere mordere på færde. Man blir ikke klok på mysteriet i begynnelsen, men jo mer man ser, jo klokere blir man. Dette er et svært minneverdig drama som jeg angrer på at jeg ikke så før nå.

Oppsummering
Man skjønner hva det norske folket så i denne serien. For min del ble kanskje denne rollefiguren, Evert, litt vel karikert til tider, og det ødelegger litt av helhetsinntrykket. Det blir også litt vel livlig her med tiden som en buktaler med en skummel Hitlerdukke. Slutten er også bra snedig i tråd med resten av serien. Alt i alt var dette en solid miniserie som jeg satte sterkt pris på. Jeg elsket dramaet som foregår her, selv om ikke alt var så skremmende som det bør ha vært i 1985. Det spennende her er å se hvordan alt henger sammen, og historien i sammen med produksjonen er en bra klaff.