---

Terningkast:


Ingress:

David er en 'datageek' som elsker å spille dataspill. En dag bryter han igjennom et system og spiller noe han tror er bare enkle dataspill. Like etter hører han på nyhetene at noen har brutt seg inn på USAs forsvarssystemer. Men systemet tror at David er systemets programmerer og setter igang det som ser ut som tredje verdenskrig. Etter dette blir han bortført for å hindre en virkelig atomkrig...

Anmeldelse:

Øvelse gjør mester...
Filmen begynner en stormfull natt. En jeep ankommer et hus i hu og hast. Men det viser seg at huset som bare ser helt vanlig ut fra utsiden, viser seg å være noe helt annet fra innsiden. De to mennene som ankommer er avløsere på stedet. De tar heisen ned i dypet av den strengt hemmelige atomrakettbasen. Like etter at det nye mannskapet er på plass får de melding om å fyre av rakettene. Men en av dem vegrer i det de skal sende avgårde atomraketten. Like etter drar vi dypt inn i fjellet på et annet topphemmelig sted. Der får vi vite at det har vært en øvelse og 22 prosent av alle atomrakettpersonalet ikke klarte å fyre av rakettene. Dette gjør de ansvarlige forsvarstoppene bekymret. Inne i fjellet blir de presentert for superdatamaskinen som bruker all sin kapasitet hele tiden til å forberede scenarioer til en eventuell tredje verdenskrig. Den er konstruert som en kunstig intelligens som lærer strategi av å spille krigsspill. Er dette svaret på alle de menneskelige feilskjærene i å avfyre atomraketter?

Slacker og Hacker
Men hovedpersonene i denne filmen møter vi første gang i klasserommet der Jennifer får tilbake sin prøve med dårligste karakter. Det gjør også David som kommer for sent igjen for ørtende gang til biologitimen. Han er en liten artig-Per som bare etter få minutter i klasserommet blir sendt rett til rektor for en vits som han drar på lærerens bekostning. På vei hjem fra skolen sitter han på med Jennifer og ber henne med hjem der han skal vise henne hvorfor han ikke er bekymret for fremtiden. Hjemme bruker han et modem for å logge inn på skolens datamaskin og skifte karakterene som var så dårlige.

Blodig alvor med dataspill
David er som sagt litt av en hacker som i beste Kevin Mitnick-stil bruker all sin fritid på å leke med datamaskinen. Han elsker også dataspill og leter etter en server med de beste og nyeste dataspillene tilgjengelig. Ved en tilfeldighet kommer han over en uidentifisert maskin som inneholder en del spill som han vil spille. For å komme seg inn må han tilegne så mye kunnskap han kan om den som lagde systemet. Etter mye prøving og feiling greier han å bryte igjennom systemet, men det han ikke vet er at dette er snakk om langt mer enn bare uskyldige dataspill.

Dataterror truer oss mer enn noensinne
Selv om teknologien er gammel i denne filmen er alt som skjer mye mer aktuell nå enn noensinne. Vi får bare mer og mer datastyrte systemer i samfunnet og hackere kan gjøre de utroligste ting om de bare greier å komme seg inn på vitale systemer som styrer de mest basis ting i samfunnet. Ikke at det er så lett som det ser ut i Die hard 4, men i fremtiden spår jeg at de største krigene blir utkjempet via datamaskinen. Man kan utgjøre større trussel med heftige hackere enn med noen stakkarslige bomber, i alle fall mer sofistikerte angrep som rammer mange flere.

Kunstig intelligens
Jeg har alltid vært fascinert av kunstig intelligens. Kanskje litt av grunnen er at jeg selv er programmerer og elsker det man kan gjøre med en datamaskin. Men i bunn og grunn er datamaskiner hjelpeløse uten skikkelige programmer og der begynner forskning å komme nærmere og nærmere å skape såkalt ‘kunstig intelligens’. I WarGames får man en slik maskin som er skapt for å tenke selv. Det er der sci-fi-momentet ligger i denne filmen. Det er i alle fall utrolig mye underholdning og spenning man får ut av dette ‘tredje verdenskrig’-scenarioet. Det blir riktig ille når maskinen tar saken i egne hender.

Sci-fi klassiker
Filmen er som en klassiker å regne og er regissert av John Badham. Jeg vil nok kalle dette Badhams aller beste film selv om han har gitt oss blant annet Saturday Night Fever (1977). WarGames er jo en litt innadvent thriller da det meste foregår som dårlig grafikk i noen blinkende datamaskiner, men illusjonen er solid nok. Det er nok litt 'over the top' at datamaskinen snakker til deg i 1983 og særlig at en helt vanlig datamaskin hadde kapasitet til å mestre denne avanserte oppgaven. Men dette fungerer fint i filmen og gjør den genistreken at scenene foran datamaskinen forklarer seg mer eller mindre selv.

Oppsummering
Jeg er kanskje litt nerd, men jeg elsker denne filmen og har alltid gjort det. Det er noe litt ekstra nostalgisk over maskinene fra dataalderens barndom. Til tross for at verden har gått fremover siden den gang, synes jeg selve thrillerelementet i filmen fungerer fremdeles. Man klarer å lage filmen uten å bruke alt for mye effekter. Det beste med filmen er at den får deg til å tenke litt, selv om filmen ikke er særlig dyp i seg selv, får den stilt noen sentrale spørsmål rundt temaet maskin versus menneske. Man må kanskje være mer enn gjennomsnittet opptatt av eldre teknologi om dette skal gå helt rett hjem. Det blir i alle fall spennende å se hvordan filmen slutter. Uansett må dette ha vært en killerfilm i 1983 som var svært forut for sin tid.