Anmeldelse:
Påskekrimmen som ikke blir glemt
Jeg fikk høre av mine foreldre at de aldri glemmer Malstrøm. De skumle dukkene har de nevnt flere ganger som skumle øyeblikk i serien. Derfor synes jeg det var på sin plass å finne ut av hva som lå i denne BBC-serien som også har fått kultstatus. Dette er en britisk krim- og dramaserie produsert av BBC i 1985. Store deler av serien ble spilt inn på Valle i Skodje kommune og i Ålesund. Serien ble sendt som påskekrim på NRK i 1985. Åpner med flott norsk kystnatur
Serien åpner med flott norsk kystnatur. Bølgene skvulper inn over fjæra og måkene kretser i luften. I vannkanten ligger en mann urørlig. På samme tid i London. Catherine Durrell får sparken da firmaet hun jobber i skal innskrenke. Hun får en års lønn og gode referanser. Like etter får Catherine et brev om å møte med en advokat. Saken gjelder en norsk man ved navn Hjalmar Jordahl som var direktør i et firma i Ålesund. Hjalmar er nå død og Catherine er en av arvingene. Hun har arvet en 24 hektar stor eiendom med to hus, et uthus og en fiskefabrikk. Det gjør at Catherine tar første fly til Bergen og reiser derfra videre med hurtigruten til Ålesund. Engelske Nordmenn...
Filmlokasjonene er stort sett flott der man bruker Norge som lekegrind. Jeg er bergenser og fryder meg over at jeg får se hovedpersonen besøke bryggen i Bergen via taxi. Det blir selvsagt også en lynvisitt på fisketorget der taxien kjører helt nede med vannkanten. Vi får selvsagt også se den utrolig nydelige naturen rundt Ålesund. Utenom naturen så er det ikke så mye som minner om Norge i denne serien. Her finnes ingen strikkegensere eller rottehaler. Alle er så typisk 1985-pyntet til en hver tid, også til hverdags. Alt i alt minner rollefigurene mye mer om briter enn om nordmenn på alle mulige måter. Det er bare navnene som er litt typisk norske, men det hjelper ikke når man ikke kan uttale dem skikkelig. Det hadde nok vært på sin plass med et samarbeid med NRK for å få på plass det norske i serien. Mystisk dame på Hurtigruten
Man blir påminnet sjangeren allerede 8 minutter inn i første episode der vi ser de første spor etter mystiske hendelser. En ung dame viser seg for Catherine på hurtigruten og forsøker å komme seg inn i lugaren til Catherine på natten. På morgenen møter hun også en eldre herre som også skal til Ålesund. Man merker at det ligger noe mer i luften. Selv Catherine synes at noe er rart. Man testamenterer ikke en fabrikk og en svær eiendom til en du aldri har møtt eller hatt noe med å gjøre. Den fantastiske beretningen om forretningsmannen Hjalmar Jordahl
Jordahl blir beskrevet som en god mann, men svært reservert. Han var ikke en lett mann å forstå. Han var godt gift og hadde to døtre. Da han var 26 år gammel, eide Hjalmar Jordahl ingenting. Han var den eneste sønnen av en fattige foreldre, og jobbet på en en klippfiskfabrikk. Innen han var fylt 35, eide han både fabrikken og halve Ålesund, og det var bare begynnelsen. Catherine får bare en veldig liten del av arven som Jordahls barn ikke vil merke. Hjalmar døde ved i en ulykke. Han dro ut i båten sin alene på fjorden. Det blåste opp til storm. Han fikk trøbbel, ble skylt over bord og druknet. Noen tror at Jordahl ble myrdet
Alle i Ålesund vet at Catherine er kommet for å få sin arv. Når Catherine er ute på holmen i det nye huset sitt er det et rom hun ikke kommer inn i fordi det er låst. Når hun drar fra holmen låser noen opp døren og ser etter henne i vinduet. På den andre eiendommen sin ved siden av øyen møter Catherine den unge innfødte forfatteren, Anders Bjørnson. Han tror at Hjalmar Jordahl ble myrdet. Mystikken rundt huset på øyen
Man merker at det er mye som ikke stemmer med det de forteller og det som faktisk skjer. Catherine blir fortalt at det har ikke vært noen på holmen siden mor Jordahl døde bortsett fra vaskehjelpen. Hun får også vite at Hjalmar holdt barna borte fra moren deres, så barna hans kjente knapt sin egen mor. Det blir noen skumle scener i mystikken rundt huset på holmen. Det er dog noe som skurrer i serien. Handlingen skal jo foregå i Norge. Men nordmennene snakker perfekt engelsk og svært gebrokkent norsk. Skumle dukker
Serien begynner litt tregt. I første episode er nesten alt bare fryd og gammen. Det kommer dog en snikende frykt av litt ubehag gjennom Chatrines snoking i sine nye eiendeler. Dette er en veldig gammeldags sak som forsøker å skremme med enkle midler. Seriens mest skremmende scener er med alle de skumle dukkene som blir flyttet på hele veien og skaper stor uro for oss som ser på. Det blir også spenning med løste dører og noen som skjuler seg i huset på øyen. Det er også en hvis porsjon galskap i serien også, som er noe som fungerer best når saken blir snakket om og ikke kommer frem i lyset. Litt seig, men ikke kjedelig
Det er kanskje litt mye dødtid her til tider og handlingen snirkler seg avgårde, men jeg sitter igjen med en hvis interesse for å se mer likevel. Produksjonen er ikke den aller beste, men klarer å fortelle historien på en passe grei ‘TV-måte’. Man bruker mye tid på å vise ansikter på folk etter at de har konversert sammen og forlatt hverandre. Noen ganger er slike saker mest spennende når de venter med å vise det vi er redd for å se lengst mulig, og det gjør man virkelig her, kanskje litt for lenge faktisk. Jeg føler dette var som å se en svært light versjon av den amerikanske remaken av ‘The Ring’. Det er en uhygge i luften selv om det ikke skjer så mye grøssende i serien. Dette er et svært gammeldags nesten spøkelsesaktig mysterium. Alt er litt nestenspennende hele veien med en litt uhygge. Oppsummering
Sakte men sikkert blir mysteriet løst. Man sitter hele veien å tipper på hva som kan være tilfelle. Noen ganger er ting litt for åpenbare og det ødelegger mye av saken. Det var jo også slik at den første tanken som streifet meg faktisk ble hele løsningen på mysteriet. Når ting nærmer seg slutten begynner serien å halte litt. Alt går jo mildt sagt som sirup, men slutten hadde jeg forventet mer av enn det jeg fikk. Nå skal ikke jeg gi flere hint om hva som ligger i løsningen, men her hadde serien mye mer å gå på. Det er litt småsynd, fordi konseptet var faktisk ganske kult. Min siste vurdering er at denne serien ikke er helt hva jeg hadde håpet på. Den har med andre ord tapt seg mye iløpet av tidens løp. Likevel synes jeg den var bra fengende til tider, nok til at jeg gir den en svak firer på terningen og en stor anbefaling til deg som skal ha et litt nostalgisk tilbakeblikk.
[ Foto/Copright: BBC ] |
3.7 av 6
