Walter White har nettopp kvittet seg med sin tidligere arbeidsgiver Gustavo for å selv kunne regjere. Nå står imidlertid en stor oppvask for turen før Walter White kan gjøre det han kan aller best i livet sitt, nemlig å forsyne det amerikanske folket med ‘Blue Crystal Meth’. Men med større ansvar, blir det også større risikoer. Her får han kamp både med sine egne i dopbransjen og politiet som begynner å hardne grepet rundt ham...

Deilig å være tilbake i Breaking Bad-uiverset
Sesongen sparkes igang på Walter Whites bursdag. Han sitter alene på en kafe og spiser frokost. Lite vet han om at året som kommer blir det mest turbulente i hans liv hittil. Og med denne rolige starten, merker jeg hvor mye jeg savner Breaking Bad. Det er utrolig digg å være tilbake i universet til Breaking Bad. Det er lenge siden jeg sist så sesong fire nå og jeg hadde utrolig høye forventninger når jeg satte meg ned med denne avslutningen av serien som jeg elsket.

Reisen er nå kommet til en ende
Walter White har vært med på en voldsom reise gjennom alle disse fem sesongene. Han er gått fra å være en liten dopkokk med små interesser til å bli en innflytelsesrik fryktet person i bransjen. Walter White er med andre ord blitt litt av en ‘bad ass’. Han har blitt mer eller mindre tvunget til å ta kjipe valg hele veien og dette har ikke akkurat hjulpet ham i familieforholdet og alt det andre for å holde fascaden utad for alle andre.

Problemer er til for å løses
Problemene står nemlig i kø i denne femte og siste sesongen av Breaking Bad. Gus har overvåket virksomheten sin og de er redd for at dette materialet skal avsløre dem. Walter og Jesse begynner samtidig på nytt å forsøke å fylle hullet etter Gus. Jeg liker hvordan Walter White og kompani dekker over alle spor hele veien. I begynnelsen var det bare doppushing og koking, men jo dypere de er kommet inn i dritten, jo vanskeligere er det å komme seg ut av den. White har en egen evne til å løse problemer uansett hvor store eller vanskelige de er.

Tar serien til nye høyder
Jeg har hørt at slutten på sesong fem har vært planlagt lenge og det kan man nesten merke siden handlingen forløper helt uten dødperioder. Dramaet er igjen i sentrum og det er det som gjør denne serien så solid. Historien vi følger er også full av spenning. Man kommer til enda høyere topper enn de andre sesongene og det er gledelig å melde at også siste sesong er litt bedre enn den fjerde sesongen. Man tar serien til nye høyder med denne siste sesongen. For min del er dette en av de beste og mest underholdende seriene jeg har sett i hele mitt liv.

Produksjonen er strålende
Siste sesong begynner bra. Alt er mesterlig fortalt. Det er et bra driv i serien og alt bygger mesterlig opp mot den store finalen. Dette er en serie man hadde veldig mange muligheter på å avslutte. I forhold til Dexter har man klart gjort dette mesterlig. Her både bygger man opp underveis med fengende handling med karakterene samtidig som man avslutter serien på en måte det står respekt av. Regien er flott med et fotoarbeide som det lukter svidd av og flott klippe og montasjearbeid for å skape illusjoner fra dopverdenen.

Walter White har mange jern i ilden
Han forsøker seg å gjøre alt alene på toppen av dopkjeden. Men ting er ikke så enkelt og det er vanskelig å få den 'creden' man fortjener i bransjen. Alle skal ha sin del av kaken og det gjør at Walter og Jessie tjener mindre enn de hadde forventet. Walter sjonglerer også med farsrollen sin igjen. Familien holder sammen igjen, selv om Skylar har det aller vanskeligst da hun bare vil slutte å se Walter White fordi hun hater at han driver på med lyssky forretning.

Sesong har mye å by på
Elsker at serien kompliserer det nesten umulige familieforholdet til narkobaronen Walter White. Det blir mange store oppdrag som skaper mye underholdning i sesongen. Dette involverer å slette data i en politienhet bak sementvegger, rane et tog og store skuddvekslinger. Man tar det også rolig innimellom også. Jeg digger at sesongen også denne gangen tar seg små kunstpauser der man roer ned tempoet litt før det sakte men sikkert bygger seg opp mot nye klimaks gjennom spenning og problemer som tårner seg opp. Dette klarer virkelig å skape store illusjoner, spennende handling og samtidig bavare troverdigheten. I tillegg får man et supert skuespill og et vakkert fotoarbeid.

Spenning og kule replikker
Når dette er på det mest spennende sitter man nærmest på nåler. Jeg elsker at serien hele veien veksler mellom høy spenning, solid karakteroppbygning og ellers interessante konflikter. Manusarbeidet er nesten bedre enn alt annet jeg har sett i TV-seriesammenheng. Om du synes eksempelvis Prison Break var spennende, så er dette tatt til et helt annet nivå med Breaking Bads spenningstopper. Man får også treffende kule replikker innimellom som eksempelvis: ‘Everyone sounds like Meryl Streep with a gun to her head’.

Starter litt forsiktig men smeller til etter hvert
Sesongen begynner som de andre sesongene i serien litt forsiktig. Det vil si at spenningen og uromomenter er på plass, men man er ikke kommet skikkelig inn i den nye situasjonen til Walter White og gjengen ennå, fordi det tar litt tid før man kommer under huden på dem igjen da det er lang tid siden forrige gang man så sesong fire. Noen øyeblikk er også veldig sterke og litt over grensen for hva ens egen moral tillater, men noen slike kameler må man svelge om man skal kunne nyte denne serien. Disse scenene er jo også viktige for å understreke settingen. Det er jo tross alt lyssky farlige forretninger som beskrives her.

Rollene har snudd
Tempoet er det samme som de forgående sesongene. Serien tar stadig nye veier i hver episode og det er ikke lett å si hva som skjer videre hele veien. Det er også litt artig å se at rollene har snudd. I begynnelsen var Jesse Pinkman den skruppelløse, nå er det Walter White som ikke har noen skrupler for å fortsette sin lyssky dopproduksjon, selv om det går ut over livet til de som er rundt dem og alt dritten de produserer.

Litt Scarface
Dette minner om litt om Scarface av Brian De Palma til tider. I denne sesongen må Walter White begynne på nytt. Han brenner alle broer med tidligere forbindelser i form av en serie mord. Men Walter forsøker derimot å holde fasaden som en kjærlig familiefar og tar heller ikke dop selv. Etter hvert får også Walter ting å stri med. Hva gjør man med så mye penger at man ikke kan bruke dem opp på om man hadde 1000 års levetid? Særlig når man skal holde en fasade der man ikke har så mye penger.

Det blir litt av et oppgjør
Alt bølger veldig mye frem og tilbake. Man får mer og mer sympati for Walter White underveis i sesongen. Slutten er også svært god. Det er veldig mange scenarioer an kan se for seg på slutten, men dette var virkelig en solid slutt på det hele og ikke bare en tøyseslutt slik man fikk på slutten av TV-serien Dexter. Man har med andre ord tatt utfordringen med å avrunde den beste TV-serien på minst ti år.