Anmeldelse:
James Bonds far
James Bond er veldig stort for veldig mange gutter. Filmene har fascinert verden helt siden begynnelsen på 1960-tallet. Bond var filmen som gjorde Sean Connery til en av de heiteste ungkarene over natten. Og alle som har spilt Bond har fungert bra som kvinnebedårere. Bond er for meg en kul greie med en playboy i front som tar av seg av livets nytelser mellom slagene. Han har en farlig jobb og hans oppdrag er å utføre oppdraget sitt og forsøke å holde seg i livet, i den rekkefølgen. For å nå sine mål bruker han det nyeste og beste verden har å by på av dyre biler og gadgets. Penger er ikke så viktig, bare rikets sikkerhet blir bevart.
Starter bra
Serien starter i det vår venn er ute med båten sin i en solrik lagune med perfekt klokkeklart blålig vannoverflate. Fleming er ute med harpunen sin og skyter en blekksprut nærmest over skulderen til sin kjære under vannet. Det viser seg at de to er på bryllupsreise. Fleming befinner seg på Goldeneye, Jamaica i 1952. Fleming sitter på et i sitt paradis og skriver for harde livet på sin første bok ved navn ‘Casino Royale’. Fleming skriver om den han kunne tenke seg å være. Han vil dedikere boken til sin kjære og skaper Bond slik konen ønsker Ian Fleming skulle vært. Playboy med lite struktur i livet
Deretter hopper vi tilbake rett før krigsutbruddet av andre verdenskrig. Dette er en spennende tid. Ian Fleming er den dårligste aksjemegleren i London. Han velger heller å leve et utsvevet liv på nattklubber. Han drikker selvsagt også Martini ‘Shaken, not stirred’. Fleming henger med sin bror som er forfatter. Av sin mor blir han beskrevet som en mann som ble født inn livet med de største fordeler og sjanser, men i ung alder sløste han bort sitt potensiale i motsetning til hans mer suksessfull forfatterbror Peter.
Fleming blir ved en tilfeldighet spion
Fleming har også blitt kastet ut av hæren og bruker mye mer enn han tjener. Men han har dog litt flaks når det gjelder som mest. Han snakker flytende tysk og har reist mye til Tyskland og Østerrike. Han intervjuet Goebbels i juni 1933. Han møtte en kjent nazist og kjøpte førsteutgaven av ‘Mein Kampf’. Av den grunn blir han tilbudt jobb som britisk spion for britisk etteretning. Like etter bryter krigen ut og han får prøve seg i felten. Med hjelp fra hans rimelige skeptiske medhjelper, løytnant Monday, fører Flemings talenter for å finne opp historier han fra kontorjobben til spionvirksomhet. Samtidig innleder han et forhold med den attraktive baronesssen Ann O’Neill, som fører til omveltende forandringer i livet til de begge. Bygger på sann historie
Serien åpner med ordene: ‘Alt jeg skriver, bygger på virkelige hendelser.’ Man kjenner igjen Bond i Fleming som person i denne serien, men ting er ikke like fantastisk som i filmene, selv om dette er solid dette også. Serien begynner bra fengslende fra første stund. Serien fremstår hele veien som et seriøst drama. Man tenker i første episode at dette er en definitivt kul serie for alle Bond-fans, meg selv inkludert. Dette er til tider veldig Bond-lignende. Musikken er absolutt i James Bond-land uten å kopiere filmmusikken helt.
Bond under andre verdenskrig
Jeg må si jeg elsker settingen med andre verdenskrig. Dette har jo også en litt kul side som man ikke har sett så mye av fra før av. Miniserien er som å se en dramaaktig lang James Bond-film i en helt ny setting med Fleming som spionagent for Storbritannia og han skal prøve å infiltrere nazistene i den store kampen mot overmakten. Det er dog ikke like mye action i denne serien som i James Bond, men det tar denne serien igjen med en interessant historie om en mystisk mann som man ikke visste veldig mye om på forhånd. Han er mørkere og mer menneskelig enn Bond
Ian Flemming har en del mørke sider enn James Bond og ikke fullt så silkemyk i sengen. Fleming er en veldig egoistisk og glatt fyr. Man mister også litt sansen for ham underveis, da han ikke er i nærheten av like nobel som man ønsker. Kanskje er nok dette intensjonen om å fortelle en historie om et menneske av kjøtt og blod med masse feil og mangler. Han er med andre ord ikke standardhelten som man kanskje ser for seg på forhånd. Ting er ikke så sort-hvitt som det er i James Bond der det er nesten bare skurker mot Bond med noen små skjær i sjøen.
Utviklingen i sesongen er ikke like solid
I andre episode er ikke ting like interessant lenger etter at mystikken i denne serien litt har lagt seg. Serien mister noe av sin kraft allerede denne andre episoden og den tredje episoden er ikke like god den heller. Dette er dog greit underholdende uten at jeg for alvor får øynene opp for serien. Fleming har ikke så stor utvikling som jeg skulle ønske. Han sikter mot stjernene, men jeg føler ikke at ting er fullt så spennende som jeg ønsker. Det er hovedvekt på drama i serien, kanskje dette kunne vært lettere å akseptere om ting hadde mer action og nerve. Jeg setter pris på historiefortellingen fra andre verdenskrig, men jeg har sett mer vellykkede beretninger enn dette.
Konklusjon
Alt i alt ble jeg litt skuffet over denne serien. Jeg elsker jo James Bond og dette forsøker etter beste evne å fortelle en historie om et liv til forfatteren som influerer Bond-karakteren. Serien begynner jo svært lovende, men så mister den litt av grepet etter noen episoder, og det er aldri bra for en miniserie. Alt er dog passe greit gjennomført produksjonsmessig. Det ødelegger også litt at man vet hvordan det gikk med Fleming etter krigen. Det er med andre ord litt som med supermann at man vet at han vil overleve samme hva. Jeg ruller en litt forsiktig firer for en serie som var helt grei å se, men hadde sine stunder på sitt beste der man virkelig koste seg. Med andre ord klarte dessverre ikke denne serien helt å utnytte sitt fulle potensiale. Det ødelegger også litt med noen skikkelig usexy sexscener som man ikke vet om man skal le eller gråte av. Ikke var slutten på sesongen heller tilfredsstillende nok den heller. Dette hadde virkelig mer å gå på. |
3.7 av 6
