| Logo
Anmeldelse av Derek - Tv-serie (2012)
Tv-serie: Derek (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Komedie, Drama
Land: Storbritannia
Regi: Ricky Gervais
Spilletid: 30 min
Mediarating: 4.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)



Anmeldelsen:

Derek - Sesong 2

Publisert: [ 3. Juni 2014 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Sesongen åpner med at Derek går på toalettet og finner en edderkopp som han blir litt redd for. Han kontakter de andre for å få brakt edderkoppen vekk fra toalettet og ut i det fri. Ellers er alt ved det vante på gamlehjemmet. Geoff er har vært med å hjelpe til i en uke. Han er arbeidsledig og trengte noe å gjøre. Unge Vicky som vi ble kjent med i forrige sesong er begynt å jobbe fast på gamlehjemmet. Hun er uoffisielt deres interne kosmetolog som tar seg av alles negler og hår. Vicky synes ikke lønnen er all verden, men hun liker seg. Hun drømmer om en dag å åpne sin egen skjønnhetssalong. Når noen av de eldre dør, så kommer det inn nye. En av de nye er Dereks far, Anthony som ankommer med sitt pikk og pakk. Derek er stolt over faren sin og hjelper ham med koffertene.

Anmeldelse:

Mer av Derek og gjengen
Denne sesongen begynner litt etter den forrige sluttet. Derek er fremdeles bare god og snill, inn til beinet. Man blir nesten litt varm om hjertet av å følge ham. Han ser også lyst på livet og forteller at i hans liv er det mest gode ting som skjer og få vonde. Jeg synes alle har litt å lære av Derek på hvordan han oppfører seg med andre og hvor tilfreds han er med livet. Han er også veldig ærlig og kan snakke om alt som om de var de vanligste ting i verden. Derek får også med seg det meste som skjer selv også når bestyreren Hannah og hennes kjæreste forsøker å få barn. Derek liker å se sine venner hver dag, det er derfor han jobber på gamlehjemmet.

En cocktail av rollefigurer
Rollefigurene er fremdeles fine, hver på sin måte. I front kommer Derek. Bestyreren, Hannah, er også svært snill og omtenksom. Hun står på for at alle skal ha det så bra som mulig, både de eldre og de unge. Kev er like slibrig og ekkel som han alltid er, men man begynner å bli vant til ham også. Her får vi se at han forsøker å tørrlegger seg som alkoholiker, men det er ikke lett. Vaktmesteren, Dougie, er lei av jobben som og slutter, det åpner muligheter for andre til å ta hans plass. Det er også noen nye rollefigurer. Ny av sesongen er Geoff som alltid har en bedre mening om alt. Han er en flink problemløser, men det er få som liker hans rare vesen. Også Vicky som ikke kunne fordra de eldre i hennes forrige besøk på gamlehjemmet, har nå funnet sin plass i systemet.

Kev og Derek
I denne andre sesongen skjer det også mye. Man lærer mye livsfilosofi av å se på serien. Derek føler at han har alt han trenger i livet og det uten å ha en krone å bruke på noe. Det viktigste for ham er å ha sine venner og familie rundt ham. Vi får også se at Derek går på sin første date. Eldre folk er vise, Derek har lært alt han kan fra gamle folk. Man trodde ikke at det var noen som var verre enn Kev, men så får vi hilse på Kevs bror som visst nok skal være familiens sorte får. Vi får også se at Kev og Derek blir mer sammensveiset enn noen gang. Kev lærer faktisk også Derek noen nye ting.

Gleder og sorger
Jeg må si at jeg elsket den første sesongen av Derek. Den var ikke like solid som den britiske ‘The Office’, men jeg føler likevel at serien har livets rett. Jeg føler denne sesongen følger tilfredsstillende opp, men den er ikke like frisk som den første. Det er dog fin flyt i serien og jeg må berømme manusforfatterne for å ha klart å skape en fin atmosfære og illusjon av hverdagen på eldresenteret. Vi blir med på både gleder og sorger. Livet er ikke alltid like lett og her får man problematisert forhold på forskjellig vis. Det er ikke alltid lett å skjønne seg på livet. På mange måter synes jeg denne sesongen klarer seg på samme måten som de seneste oppfølgersesongene til ‘Solsidan’ for å sammenligne med det beste vi har i sjangeren fra Skandinavia.

Konklusjon
Noen av morsomhetene går igjen litt for ofte. Det gjør at man ikke synes like mye om de lenger. Man ler litt, smiler litt og føler med denne koselige og lyse serien. Slutten er også melankolsk og fin som enden på den første sesongen. Man sitter igjen med et smil på munnen og kanskje man til og med feller en liten tåre. Jeg liker kombinasjonen mellom det varme, det triste, det gode og det menneskelige. Det gjør at jeg også gir min anbefaling til deg for den andre sesongen av Derek. Jeg har dog valgt å gå ned et terningkast til sterke fire øyne.