---

Ingress:

Året er 2054. John Anderton jobber i en politienhet kalt Precrime. Dette er en prøveordning som ved hjelp av tre unge mennesker med prekognitive syn som forutser mord i Washington DC. Anderton og hans team arresterer mennesker før de har begått drapene, og fengsler dem. Systemet skulle være perfekt, helt til en av prekogene framviser et syn hvor Anderton selv vil drepe en mann innen 36 timer. Anderton er sikker på at han ikke er en morder og er blitt lurt i en felle. Han rømmer for å bevise sin uskyld...

Anmeldelse:

Mektig sci-fi som spiller på flere strenger
Jeg husker da jeg så ‘Minority Report’ da den kom på kino. Det var en mektig film som faktisk klarte det å både være kul og litt småmørk. Jeg elsker de fleste Steven Spielbergs filmer og særlig denne. Dette er Steven Spielbergs andre forsøk på å lage en film mer voksne filmer. Tematikken er også nesten like kul som i A.I. Stilen er litt fremtids film noir-aktig. Filmen begynner med en rekke gufne minner som presenteres i litt skrekkfilmaktig stil. Allerede der blir man satt inn i den smågufne stemningen i filmen.

Hentet inspirasjon fra flere fronter
Steven Spielberg har vist fra før denne filmen at han er særs god på å skape flott sci-fi, og ‘Minority Report’ er en film han klarer å naile ganske bra i kryssningen mellom action, thriller og sci-fi. Minority Report er som en blanding av thrillerelementer fra Matrix, actionsekvenser fra Mission Impossible og mørkhet fra Blade Runner. Man har også hentet inn media-snuttene kjent fra Paul Verhoeven RoboCop der man på kort tid forklarer gjennom fremtidsreklame hvordan samfunnet ønsker å være. Tom Cruise viser også at han behersker sci-fi-landskapet og er et flott midtpunkt.

Kontroversiell samfunnsproblemløser
Det hele begynner som det skulle være en kul episode av X-files. Det er alltid litt spennende å få presentert fremtidscarioer og dette er ingen unntak. Det er en fin fremtidstanke å skulle forutse kriminalitet før den skjer. På den måten kan man spare samfunnet for mye vondt. Vi får da en løsning uten vold. Noen prekognitive tvillinger blir koblet til et maskin som forutser kriminalitet og sender ut etterforskere for å finne gjerningsmannen før han begår udåden.

Etikk- og moral-problematisering rundt stoffet
Med slik teknologi som man beskriver her må selvsagt noe gå galt. Det er jo det vi mennesker er mest redde for at datamaskiner skal gjøre feil eller skade oss. Det viser seg at noen avvikende rapporter blir ødelagt for at prekrimsystemet skal fremstå som ufeilbarlig. Dette fører selvsagt med seg store problemer når en av de mest profilerte prekrimetterforskerne blir anklaget for et fremtidig mord. Man får med andre ord en mengde moralske og etiske problemstillinger satt på spissen som om det å ta folk for det de ikke har gjort ennå. Man bruker også disse ungene som prekognitive som slaver for å serve samfunnet. I tillegg til dette handler filmen om ensomhet, savn av familie, verdien av mennesket og selvsagt skjebnen. Kan man unnslippe en fremtid med et drap man vet om?

Stilig teknologi
Man får en rekke fiffige teknologisnacks som man ikke er så langt unna med dagens teknologi med store buede gjennomsiktige skjermer som hovedpersonen kan dytte rundt innholdet på som han vil. Alt ser veldig gjennomført stilig ut. Jeg tenker på de romskiplignende bilene som går i baner nedover skyskrapere og over enorme broer, helikoptrene ligner på noen deformede sneglehus og hologramvideoene. Effektene og datagrafikken er på sitt beste og jobber med historien. Fotoet er nydelig skutt. Alt er både vakkert, skittent, stilig og mørkt på samme tid. Det er veldig mange detaljer i bildet og alt ser både fantastisk og veldig gjennomarbeidet ut på en gang. Musikken er flott levert av John Williams og er svært variert gjennom filmen.

Engasjerende manus
Filmen bygger på en novelle av Philip K. Dick (Som også har skrevet Blade Runner og Total Recall) og har et meget forseggjort manus. Dette er kanskje ikke så allment som Spielbergs første filmer. Men filmen er veldig voksent presentert og for min del har jeg ikke noe å sette fingeren på her. Man suges inn i handlingen som til og med var enda bedre enn jeg husket den. ‘Minority Report’ er virkelig sci-fi og forøvrig film på sitt beste. Jeg elsker dybden i filmen og at man blir med på reisen om sannheten i denne fremtidsverdenen. Man bryr seg virkelig om John Anderton og det som skjer med ham.

Konklusjon
Jeg fant filmen vanvittig fascinerende og denne godbiten har virkelig modnet med årene. Det er veldig mye substans i filmen. Filmen er meget spennende. Man øyner en konspirasjon og dette er ulidelig spennende mot slutten. Man lurer på hvilken skitten sannhet som kommer til å komme til overflaten. Man vet av intuisjon at noe er galt, og man må se ferdig filmen for å få hele bildet. For min del synes jeg denne filmen er et moderne mesterverk. Jeg liker at dette langt i fra er noen A4 blockbuster og tørr å utfordre deg som seer.