Det er på slutten av andre verdenskrig og amerikanerne bomber mange japanske byer hardt. Det går ut over sivilbefolkningen. Vi følger to foreldreløse barn. 14 år gamle Seita og hans 4 år gamle søster Setsuko, kjemper for å overleve i den harde hverdagen på den japanske landsbygda. For søsknene er de uforstående og urettferdige landsmennene en større plage enn de stadig tilbakevendende bombeangrepene. Gjennom desperasjon og sult blir barnas liv stadig verre. Alt Seira og Setsuko har, er hverandre og troen på at livet må fortsette...

Mitt første møte med produksjonsselskapet Studio Ghibli var med ‘Chihiro og heksene’ etter det kan jeg nesten ikke få nok av kvalitetsrik japansk tegnefilm. Regissøren (Hayao Miyazaki) av den filmen er også en av mine absolutte ynglingsregissører. Regissør av Grave of the Firefly, Isao Takahata, var med å starte Studio Ghibli i 1985 sammen med Hayao Miyazaki. Dette var mitt første møte med Takahata og det gjorde at jeg også skal sjekke ut hans andre filmer.

Spesiel tegnefilm
Dette er jo en helt annerledes tegnefilm enn alt annet jeg har sett. Jeg vil også si at Takahata har et helt eget uttrykk. Grave of the Firefly er skapt som en solid dramafilm laget i form av en tegnefilm. Filmen er veldig stillferdig og flyter fint avsted. For noen kan kanskje filmen bli litt for mørk og trist til tider, men om du liker godt håndverk eller bare verdsetter vakre dramafilmer er dette noe du må se.

Andre Verdenskrig raser i Japan
Filmen skiller seg med andre ord bra ut fra de andre mer typiske Studio Giblih filmene som ofte har et snev av eventyr over seg. Vi får ta del i en virkelighet der krigen raser og det er blitt dagligdags å se lik på gaten og eller overalt hvor en ferdes. Det er harde tider med rasjonering på det meste siden det er krig. Maten strekker ikke alltid til. Man føler med de stakkarslige rollefigurene som ikke har råd til mat og bare klamrer seg til livet med et halmstrå. Hver dag er en kamp.

Mesterlig laget
Tegnefilmen er dog god på det å formidle mye følelser. Man syne at situasjonene som oppstår virker veldig ekte. Man gråter og ler med andre ord sammen med rollefigurene. Tegningene er svært godt tegnet og alt fremstår som litt av et mesterverk. Mot slutten klarer man nesten ikke la være å felle en tåre av all elendigheten. Filmen tar deg helt på sengen og fungerer veldgi bra etter intensjonen. Aldri har jeg sett tegnefilm berøre meg mer.

Konklusjon
Det er ikke bare som tegnefilm denne filmen skiller seg ut. Jeg er også en stor fan av krigsfilmer og ‘Grave of the Firefly’ er så absolutt en av de aller beste krigsfilmene jeg har sett. Tematikken og handlingen er også svært original og sterk. Man ser igjen at krig koster også for andre enn bare soldatene. Det skal litt til å skape noe så alvorstungt som tegnefilm.