Filmen begynner i det vi ser Seattle er beleiret på den tusende dagen. Året er 2027. Muslimer forlanger at okkupasjonen av moskeer skal stanses. Antiterrorloven vedtas. I åtte år har grensene vært stengt. Illegale innvandrere deporteres fortsatt. Verden blir sjokket av at verdens yngste menneske har avgått med døden. Celebriteten ble stukket ned etter å ha nektet å signere en autograf. Han ble født i 2009 og har kjempet hele livet med sin berømmelse som verdens yngste person.

Mennesket er presset til den ypperste og har til og med mistet evnen til å formere seg. Det er med andre ord lite håp for menneskeheten. Det er bare krig og elendighet som preger hverdagen. Det er ikke uvanlig at det det går av bomber i gatene. Alt er regulert og folket er underkuet et samfunn som gjør at de ikke får leve fritt slik som de vil. Alle storbyer er preget av opprør og soldater som forsøker å holde befolkningen i et jerngrep for å hindre total kollaps og anarki. Det er ikke mye lyspunkter med ting som tynger ekstra som jordskjelv, forurensning, sykdom og hungersnød, gjør det hele ikke noe særlig lysere.

Et lite håp såes
I Storbritannia finner vi lovede land der alle nødtrengende europeere søker lykken. Men styresmaktene responderer med å drive storstilt internering og drap på ikke-briter. Midt i dette rottereiret bor Theo. Han søker trøst i alkoholen når alt stormer rundt ham. Men det han ikke vet er at han snart blir en viktig brikke rundt det å skape nytt håp for menneskeheten...

Riktig bruk av ressurser
Jeg liker stilen på alt som presenteres. Man har valgt å bruke nesten normale biler bare med litt kulere eller mer fremmed design på. Men uansett, så himler man ikke med øynene av den grunn fordi man har en sann fortellerglede i filmen og skaper et troverdig parallelt 2027-univers. Man har med andre ord tonet ned ting fordi man ikke har budsjett til å fokusere på annet enn å fortelle en god historie. Jeg kjenner jeg setter pris på denne måten å lage film på. Moon (2009) er en annen film som gjør mye av det samme, men den er kanskje hakket mer gjennomført.

Interessant konsept presentert på en elgant måte
Dette er en filmatisering av P.D. James store roman ‘The Children of Men’ fra 1992. Jeg har ikke lest boken, men ser for meg at den kan være rett i min gate når jeg ser hvordan filmen er bygget opp rundt denne solide ideen. Første gang jeg så ‘Children of men’ likte jeg den umiddelbart. Man liker dette dystre fremtidsscenarioet. Dette er laget på et relativt sparsomt budsjett, men man har fått mye film for pengene. Det er noe med hvordan man på en ganske elegant måte bruker kreativitet der man mangler midler.

Dramathriller
Filmen er skapt som en thriller med et solid dramapreg i bunn og innslag av litt sci-fi. Denne blandingen fungerer faktisk veldig bra og gjør at man knyttes veldig tett på hovedpersonene og det deres kamp. Det som gjør denne filmen spesiell er stemningen, miljøet og fascinerende fremtidsettingen. Alfonso Cuaron har skapt et troverdig fremtidssamfunn der nesten alt har gått galt. Religion er fraværende og kynismen har tatt over. Alle meler sin egen kake og lever helt i nuet fordi ingen kan bære videre samfunnet da fruktbarheten er borte.

Mer voksen i sci-fi-øyemed
Slik man får presentert filmen er det ikke mye som minner om klassisk sci-fi annet enn selve fremtidssettingen. Dette er med andre ord svært voksen sci-fi slik man ofte får når historien taler tyngre enn effektene. Man dykker ikke veldig ned i verden heller og forteller bare hva som skjer rundt akkurat de vi følger. Men det skjer mye interessant mellom linjene som man ikke får helt tak på, men det er bra at filmen ikke forsøker seg på mer enn den klarer å håndtere. Det enkle er ofte det beste og så kan man heller bare lage en illusjon om mer dybde i verket.

Glitrende skuespill
Skuespillet gjør også mye av filmen. Jeg må si at jeg alltid har hatt sansen for Clive Owen og dette var en av de store og første møtene der jeg virkelig fikk opp øynene for ham som skuespiller. Han har et meget edelt ansikt. Han spiller som regel en solid fyr man kan stole på. Her spiller han litt mer komplisert som en antihelt man også setter sin lit til. I andre bærende roller treffer vi Michael Caine. Han spiller en av de artigste rollene jeg har sett ham i som en bestefar som bruker narkotika og lever som en hippie som fremdeles hører på flower-power-musikk. Julianne Moore er jo ikke å forakte hun heller og har levert mange gode prestasjoner. Resten av gjengen er heller ikke noe dårligere med.

Regissøren viser takter også i Children of Men
Regissør Alfonso Cuarón er meksikansk og begynner å få en meget imponerende portefølje med filmer. Han har gitt oss kvalitetssikre kassasuksesser som Harry Potter og fangen fra Azkaban og Gravity. Cuarón har også levert i store ikke-engelskspråklige filmer som ‘Og mora di også’ og ‘Paris, je t'aime’. Han har også vært produsent for Guillermo del Toros ‘Pans Labyrint’. Også i ‘Children of Men’ leverer Cuarón varene og presenterer en velskapt spenningsfilm. Filmen gir en dystert fremtidsvisjon med terror og vold. Dette er en skildring som blir mer og mer aktuell i dagens samfunn.

Konklusjon
Jeg har sett ‘Children of Men’ en god del ganger og blir aldri lei. Filmen er både vakker og engasjerende. Man smiler også litt når filmen gir deg noen små solide poenger underveis. Historien føles veldig riktig. Man føler med menneskeheten og vil at de skal ha et håp og leve videre. Denne filmen gir deg ikke alle svar om hvordan det vil gå, men den forteller en inspirerende fortelling med et solid konsept. Terroren og krigen i gatene oppleves som svært ekte er bra skremmende. Det som slår deg er at dette ikke er veldig ulikt den daglige terror og krigføringen man opplever daglig på nyhetene. Med andre ord er dette en komplisert film som engasjerer på mange plan.