Jeg elsker både filmer som berører sci-fi-segmentet og den nylig avdøde skuespilleren Robin Williams. Jeg ble derfor litt glad da jeg fant denne filmen på Netflix. Det er ikke hver dag man finner en sci-fi-film man ikke har sett. Jeg var derfor mildt sagt spent på hva denne filmen skulle omhandle. Jeg så av coveret at det var bilde av både Robin Williams og en robot. Mitt første ønske om hva filmen skulle handle om var kunstig intelligens og det gjør denne. Vi får litt av den samme tankegangen i Steven Spielbergs ‘A.I.’, men gjennomføringen er en helt annen selv om begge filmene er svært interessante problematiseringer av fremtidens etikk.

Filmen starter med at vi får se produksjon av noen roboter i ikke all for fjern fremtid (Fra 1999). En familie får seg en ny robot i huset. Barna i huset lurer på hva det er som skjer når husholdningsroboten Andrew (Robin Williams) vekkes til livet. Roboten setter oss inn i reglene som inkluderer at den aldri kan skade et menneske, følge alle menneskelige ordre og beskytte seg selv.

Vi blir med inn i fremtiden
Vi blir introdusert for en fremtidsverden sett fra 1999. Varebilene har såkalte sportsbildører som går oppover istedet for sidelengs. Vi beveger oss også lenger og lenger inn i fremtiden da roboten Andrew lever veldig lenge og vi følger hans hverdag. Roboten lærer raskt om hva den bør og ikke bør si og gjøre. Andrew har et stort hjerte.

Interessant tankegods
Det er interessante problemstillinger som filmen tar opp som hvordan man skal behandle en robot. Den er menneskelignende, men hvor går grensen til etikken rundt hvordan man skal tolke det kunstige livet? Det blir stilt mange spørsmål som skal en robot få penger for det han gjør? Vi får også se selv roboter kan gjøre feil som at de skjærer av seg en finger og slikt på sagen.

Roboten møter familien
Jeg likte veldig godt begynnelsen på filmen der roboten møter familien og vi får se hvordan familien tar imot ham. Vi ser at her ulmer det konflikter og at roboten oppfører seg litt snodig til tider. Etter at roboten blir skadet litt etter at barna lurer ham til å hoppe ut vinduet i andre etasje, blir det nye regler slik at barna må behandle Andrew som om han var et menneske.

Artig robottype
Vi ser at barna litt etter litt får et forhold til roboten. Andrew forsøker å være så godhjertet han bare kan og man føler med roboten når han tråkker i salaten. Roboten Andrew er en skapning som virker å være av en annen verden på samme måten som Tim Burtons Edward Saksehåndkarakter. Andrew viser særtrekk som skaperevne, nysgjerrighet og vennskap. Dette overrasker familien og Andrew blir som en del av familien.

Filmen forandrer seg underveis
Filmen begynner som en familiekomedie, men den er ikke like god på dette punktet. Humorpoengene er ikke noe jeg ler eller smiler så mye av. Likevel likte jeg veldig godt sci-fi-delen av filmen. Vi får se hva som skjer når intelligensen til Andrew utfordres. Familien forsøker å lære roboten opp å får den til å utvikle seg som skapning. Det skal være morsomt når Andrew får lære om forplantning av renneksem for første gang, men dette blir mer interessant enn humoristisk. Roboten er velartikulert og smart. Familien setter mer og mer pris på hans selskap. Andrew får til og med lære om humor. Og litt etter litt blir roboten mer og mer likt et menneske. Vi får også se hva som skjer med roboten når barna vokser opp og blir ungdommer.

Bedre enn fryktet
Jeg synes at denne filmen var mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Det er kanskje slik at man må legge litt godvilje til for virkelig å digge denne filmen, men jeg synes den ikke var så aller verst i sci-fi-segmentet som jeg elsker. Bare at dette dreier seg om en usedvanlig robot er noe som virkelig fanger oppmerksomheten min.

Williams spiller roboten
Robin Williams spiller roboten på en veldig livlig måte. Dette er ikke like kult som Arnold Schwarzeneggers Terminator, men roboten Andrew har en mye mer nerdete og godhjertet fremtoning. Vi får se at Andrew kjemper for sin egen frihet på en lignende måte som gutten i ‘Artificial Intelligence’ som bare ville bli en skikkelig gutt og elsket av sin mor. Her får vi se at Andrew forsøker å finne likesinnede og mer til.

Smart manus
Det er dog en del klisjeer i filmen, som nok kan forklare en del av de dårlige kritikkene den fikk i norske aviser da den kom, men jeg skjønner hva man forsøkte å skape med denne filmen. Manuset er også ganske smart utformet, selv om filmen kanskje skulle vært litt mer alvorlig til tider og ikke så overvarm og god hele veien. Humoren er også litt vel plump til tider, og den kunne man glatt ha skippet her, selv om den kommer seg noe mot slutten av filmen.

Bedre og bedre etter hvert
Filmen utvikler seg i et interessant spor og det er ikke godt å si hvordan dette vil ende. Jeg elsker hvor denne filmen tar meg uten at jeg skal avsløre noe. Tematikken er ekstremt kul. Dette er absolutt en litt undervurdert film i mine øyne, selv om den ikke kommer i så stilig innpakning som man kanskje hadde håpet på. Effektene er dog tilfredsstillende nok og beveger seg ikke inn på områder som filmen ikke mestrer fult ut. Det skal også si at filmen også endrer sjanger underveis og man må ikke slå av filmen før man vet hvor den vil ta veien. Man får også litt for begge kjønn å ta tak i.

Konklusjon
Jeg likte nok etikken og manuset bedre enn selve filmen. Det mangler nok noe for å skape en komplett film som fungerer på flere plan, men for deg som liker problematikken og temaet tror jeg dette nok kanskje vil underholde deg bra nok. Det er heller ikke å forakte å få nok en solid rolletolkning av den alltid så karismatiske Robin Williams. Alt i alt fant jeg filmen veldig interessant og også ganske underholdende på sin måte. Imidlertid synes jeg denne filmen ble mer og mer interessant etter hvert. Når den nærmer seg slutten er jeg nesten helt solgt, selv om dette samtidig er veldig sukkersøtt også. For det rette publikum kan dette være en topp film.