Anmeldelse:
Nå er det en god del år siden jeg så ‘The Terminator’ sist gang. Det er igrunnen noe jeg synes er veldig trist, da dette er en film som virkelig bringer frem gode minner og burde minst blitt sett en gang i året. Når jeg så hentet frem DVD-en fra hyllen og satt den i spilleren og hørte musikken fra DVD-menyen fikk jeg frysninger på ryggen fordi dette er noe jeg virkelig digger over alt på jord. Terminator er i samme liga som Alien og Aliens og noe av det ypperste man finner innenfor sci-fi-universet. Fra en svunnen tid
Det er noe med disse gamle klassikerne. Her får man mye minner som strømmer på fra en svunnen tid der Arnold Schwarzenegger var verdens best betalte filmstjerne og han struttet dermed av både muskler og selvtillit. Han gjør også sin livs beste rolle i Terminator 1 og 2. Han er perfekt som en kjølig kul maskin som bare skal se kul ut og levere rå replikker og actionscener.
Dyster framtid
Filmen starter med den dystre fremtiden i Los Angeles i 2029. Verden er da blitt et goldt og øde sted. Mennesket blir dominert av maskiner. Det første vi får se er en flyfarkost som tilhører maskinene som dreper alt den kommer over med sin blå laser og en beltemaskin som knuser menneskehodeskaller i hopetall. Det er sterke scener og en perfekt oppbygning til det som skal komme. Disse scenene er übertøffe og viser at regissør James Cameron virkelig mener alvor med denne filmen. Sparsom men likevel solid
Dette er James Camerons første store triumf. Her viser han at han er en ung og sluten filmskaper som kan det å fortelle filmhistorier på et meget fascinerende vis og med sparsomme ressurser. Hans seinere filmer er nærmest den ekstreme motpol til sparsomme, men når genierklærte Cameron viser tilliten sin så til de grader verdig så er dette helt greit. Som du kanskje allerede har gjettet så er jeg en stor fan av denne solide blockbustermannen uten sidestykke i filmhistorien.
Magisk start
Terminator begynner på en nærmest perfekt måte med både fremtid og 1980-tall smeltet sammen på en magisk måte. Åpningsscenen i 1984 er virkelig kul med denne søppelbilsjåføren som opplever en kveld helt uten om det vanlige når gnistene står ut av bilen hans og en naken muskelbunt av en mann dukker opp foran ham ut av intet. Denne testosteronklumpen viser seg å være litt av en ‘bad ass’. Like etter kommer en mer menneskelig mann naken inn i byen på samme måte. Filmen har alt man ønsker seg
Det å se denne filmen for første gang er noe jeg misunner folk. For min del var det en stor filmopplevelse. Mange snakker nemlig om Terminator 2 som den ultimate actionfilmen, men det var denne filmen som bante vei for den mye større storebroren med gigabudsjett i forhold. Det er jo mye enklere å følge opp når man har uante ressurser. Terminator kom som en bombe og slo veldig bra an. I mine øyne er filmen meget solid skrudd sammen. Noen av effektene begynner å dra noe på årene, men fortellerteknikken er det ingenting i veien med. Det er også bra med overraskende tvister underveis.
Sammensetningen blir dynamitt
Jeg elsker hvordan manuset er kokt i hop. Alt er passe småfiffig med en masse detaljer som man ikke skjønner helt nivået av første gang man ser dette. Det er veldig imponerende at man klarte å lage en film som dette på midten av 1980-tallet. Filmen ser utrolig dyr ut. Regien er som sagt helt super men også skuespillet er solid med Michael Biehn, Linda Hamilton, Lance Henriksen og Arnold Schwarzenegger i bærende roller. Dette var spennnede og friske skuespillervalg på denne tiden. Musikken er laget av Brad Fiedel og er hans største verk gjennom tidene. Den består av herlig synthtoner som på en meget solid måte representerer det kalde og typiske maskingufset. Kult sci-fi tema
Som sci-fi-film er filmen svært stødig. Her får man en dyster fortelling med et lite håp. Fremtiden henger i en tynn tråd. Jeg håper ikke jeg avslører for mye når jeg sier at det store temaet i denne filmen er tidsreiser. Det er alltid litt forklaringproblemer med tidsreiser, men denne filmen har greie regler for hvordan det fungerer. Det viktigste er at man skjønner logikken og lar seg rive med av filmfortellingen. Med denne filmen viser man at man tok datamaskiner på alvor. Lite visste James Cameron om at datamaskiner kom til å styre hele verden på den måten som den gjør i dag og nå er vi også langt unna 2029. I Matrix fra 1999 var det også maskiner som tok over menneskeheten og her er det noe i samme gate utenom at verden ikke er noen dataillusjon.
Hvem eller hva er Terminator?
De fleste har nok hørt om Terminator lenge før de har sett den. Men for de som ikke vet hva det går ut på så er en Terminator en kraftig robot som er dekket av kjøtt og blod slik at den ser ut som et menneske. Terminator blir spilt av Arnold Schwarzenegger og det er derfra vi får servert hans kjente strofer “I’l be back” for første gang. Arnold ser dødelig kul ut i filmen og hadde også forberedt seg på våpenbruk slik at han kunne håndtere alle våpen i blinde. Resten er historie fordi etter Terminator, begynte virkelig Schwarzeneggers karrière å ta av. Seriøs setting
Man merker godt at filmen er ment for et voksent publikum. Det er mye action, blodig alvor og heftige våpen i en seriøs blanding. I oppfølgeren er det bakt inn mer humor og ting er ikke like beksvart. Dette er med andre ord ikke for de yngste filmtitterne. I sin tid hadde filmen 18 års aldersgrense, men nå er den redusert til 15 år på grunn av at filmverdenen og sensuren har gått fremover.
Imponerende film for sin tid
For hver gang jeg ser Terminator på nytt, jo mer imponert er jeg over hvordan filmen er skapt i forhold til tiden. Om man ser bort fra litt smårusk er det ikke så mye som kunne vært laget så mye bedre den dag i dag. Det som ser mest 'fake' ut er Arnolds sminkeeffekter mot midten av filmen og utover, men dette gir også filmen en viss sjarme. Alt trenger ikke å være perfekt for at en film skal appellere og skape illusjoner. Det er som da jeg var liten å spilte dataspill også der var mye opp til fantasien. Mot slutten får man også ‘stop motion’-animasjon som kunne vært bedre med dagens teknologi. Men ut i fra at budsjettet er så lavt som det faktisk er, så er det imponerende å se at man har fått til så mye og klart å skape et ambisiøst mesterverk for sin tid. Konklusjon
Om du elsker film og aldri har sett Terminator er det på høy tid. Sjelden har jeg sett en bedre film som har den samme dybden og substansen. Filmen er spennende og fascinerende fra begynnelse til slutt. Man får ikke en enste pause i filmen og godt er det. Dette er 1980-tallsaction av beste merke. Det er mye kjærlighet James Cameron har lagt ned i denne filmen, og jo mer man ser av nyere film druknet i effekter, jo mer overbevist blir man at film er mye mer enn bare teknikken og datahysteriet. Som man sier i basket, så hjelper høyden, men den er ingen nødvendighet. Det samme gjelder for dagens dataeffekter. |
5.1 av 6
