I 1974 begynte den chilenske regissøren Alejandro Jodorowsky på det giganstiske prosjektet å lage verdens mest ambisiøse film gjennom tidene. Han skulle lage et superverk basert på sci-fi-romanen ‘Dune’ (Frank Herbert). Med sin egen 12 år gamle sønn Brontis som skuespiller sammen med Orson Welles, Mick Jagger, David Carradine og Salvador Dali, og med musikk fra Pink Floyd og kunstneriske bidrag fra noen av samtidens største provokatører, inklusive H.R. Giger og Jean "Moebius" Giraud, skulle Jodorowskys filmatisering vise seg å endre filmlerretet for alltid...

Mitt forhold til Dune
Jeg har lest duneboken og sett Dune-filmen flere ganger. Har til og med sett miniserien Dune fra år 2000 og spilt alle Dune-spillene på PC. Det er noe ved Dune som virkelig tiltaler meg. Verdenen er liksom så ram. Den tåler fremtidsscenarioet så bra uten å falle sammen. Dune er et romepos som fokuserer på ørkenplaneten Arrakis (også kalt Dune), der man finner krydderet Melange som er det mest dyrebare i hele universet. Paul Atreides er en profet som tar opp kampen mot de store husene som styrer Arrakis for å frigjøre planeten fra grådigheten.

Det film er for Jodorowsky
Nå skulle jeg ønske at jeg hadde sett noen Alejandro Jodorowsky-filmer, men det har jeg ikke. Men etter å ha sett dette tenker jeg å endre på det, fordi han er en veldig interessant skrue. Uansett er denne filmen en som en god portal inn i Jodorowskys filmunivers. Alejandro Jodorowsky er nå 85 år gammel og lager fremdeles filmer. Han forteller at målet med livet er å skape en sjel til seg selv. For ham er filmer kunst. De er mer enn bare industri. De utforsker menneskets sjel, som maleri, litteratur og poesi. Det er filmer for ham.

Jodorowskys karriere
Jodorowsky begynte sin karriere med teater. Han satt topp over 100 teaterstykker, men gikk hele veien med drømmen i magen om å lage film. Allerede med hans første film viste han at han var spesiell. Han klarte å drive folk til vanvidd. Hans første film var faktisk så syk at den faktisk ble forbudt i Mexico. Han kunne ikke filmkunsten da han startet, men han var sulten på å skape kunstnerisk revolusjon, og han jobbet seg raskt oppover i undergrunnsfilmbranbransjen.

Sær filmskaper
Mange av Jodorowskys filmer er så annerledes at de ser ut til å komme ut av en parallell verden. Det er nesten ikke grenser på Jodorowsky kan presentere når han først setter i gang. Hans filmografi virker så spesiell at man mildt sagt får lyst til å oppleve mer av den sære filmskaperen. Dette er nok noe som virkelig setter en interessevekker inn i en filmelsker som har sett alle de vanlige scenariene og de standard bildekomposisjonene. Jeg vil si hans filmer virker nesten enda særere enn selv min ynglingsfilmskaper: Roy Andersson. Jodorowsky ville lage filmer uten å ha noen som helst tøyler. Når han så at hans ‘Holy Mountain’ ble så godt tatt imot av folket. Han fikk da lov til å skape det han ville, og det var filmen ‘Dune’. Jodorowsky hadde på det tidspunktet han bestemte seg for å lage Dune ikke en gang lest boken, men han hadde en venn som hadde sagt at den var helt fantastisk.

Jodorowskys drømmeprosjekt
Dette er en dokumentar som handler om prosessen om å skape en film som aldri ble laget. Dokumentaren er lagt opp nesten som en skikkelig film. Den begynner selvsagt med slutten, men så starter den med begynnelsen og prosessen med å skape ‘Dune’. Vi får høre om den unge filmskaperen som skal ut på et oppdrag å samle sammen filmfolk som skal sammen med han være med å fullføre drømmen hans. Han skapte først manuset og så gikk han ut for å finne krigerne som skulle lage filmen. Han knyttet til seg de mest utsøkte kunstnere innenfor forskjellige områder.

Ambisiøs til tusen
Alejandro Jodorowsky var svært ambisiøs da han skulle lage filmen Dune. Han vills skape en film som ga hallusinasjoner uten å ta LSD. Filmen skulle forandre publikums persepsjon. Han ville skape en virkelig profet, for å forandre unge sinn over hele verden. For ham skulle ‘Dune’ bli som en kunstnerisk Guds ankomst. Han ville skape nye perspektiver som åpnet sinnet. Med andre ord ville han revolusjonere hele filmbransjen å skape noe som kunne knuse selv Hollywoods fineste filmmaskineri.

Hvordan hadde filmverdenen sett ut i dag om Dune hadde blitt laget?
Dune er kanskje den mest glimrende filmen som aldri ble laget. Dokumentaren stiller spørsmål som: ‘Hva om Dune hadde blitt laget før Star Wars?’. Hadde da filmverdenen sett helt annerledes ut i dag? Det finnes klisjeer om at filmer er forut for sin tid. Jodorowskys Dune passer nok best til denne klisjeen av alle filmer. Den ble laget for å skulle bli den største suksessen innenfor science fiction.

Herlig galskap
Alejandro Jodorowsky virker som om han brukte hele verden som sin lekekasse for å lage denne filmen. Han har et gigantisk ego og stod ikke i veien for å få de største navnene uansett hvilke honorarer de forlangte. Jodorowsky ville også ha med alle sine idoler i filmen også. Mange av dem forlangte mye og filmens produksjonskostnader steg raskt på grunn av deres ønsker.

Dokumentaren kommer tett på Jodorowsky
Dokumentaren er svært unik om man elsker film og da særlig sci-fi. Dette er virkelig en film som underholder fra første stund. Det er så mye informasjon, stilige ideer, kule sci-fi design og vanvittige historier. Sjelden kommer dokumentarfilmskapere tettere under huden på temaet og personen den omhandler. Jeg er aldri i tvil om at dette er en film som handler om en filmskaper som er såpass interessant at han kan få en hvilken som helst annen person til å virke kjedelig.

Solid dokumentar som står hele distansen
Noen ganger klarer slike dokumentarer bare å holde på deg i begynnelsen, fordi de bare har en god historie å fortelle og brenner av kruttet for raskt. Heldigvis klarer regissør Frank Pavich å skape en solid nær drømmende atmosfære som bergtar meg. Han sulteforer meg hele veien med informasjon. Dette er ikke så ulikt å se en hvilken som helst annen sci-fi-film, bare at dette handler om prosessen om å lage film, men gjort på en svært underholdende måte. Dokumentaren er full av bilder og illustrasjoner i tillegg til en musikk som er så solid at den overvelder en. Musikken er også utpreget original i denne filmen. Det er nesten som man skjønner at man er med på noe stort, og det er man jo virkelig når man ser hvor mange filmer som ble påvirket av arbeidet med denne vanvittige visjonære ‘Dune’.

Dokumentar med sci-fi-hjerte og spekket med referanser
Denne filmen hører til under sci-fi-spalten fordi den er den beste sci-fi-dokumentaren man knapt kan få. Dette er med andre ord en innertier for en sci-fi-elsker. Detaljene i dokumentaren er veldig bra. Her får man stadig nye elementer som forteller hvor gigantisk prosjektet ‘Dune’ var. Regissør Frank Pavich har fått tak i nærmest alle som var involvert i ‘Dune’ til å skyte inn kommentarer og informasjon fra alle vinkler. Det er også en del animerte scener som skaper litt liv og viser litt hva Dune kunne ha blitt. Det blir mer og mer klart gjennom filmen jo mer man ser hvor utrolig mange referanser til sci-fi klassikere som ha kommet i ettertid. Filmer som Star Wars, Alien, Terminator, Indiana Jones, Dune, Masters of the Universe, Prometeus og Contact har vært inspirert av ‘Dune’. Jodorowsky uttaler at han voldtok Frank Herbert, men med kjærlighet.

Konklusjon
Dokumentaren har et bra driv. Her er det ingen dødpunkter og man går aldri lei av å høre om denne vanvittige filmen. Det blir til og med mer og mer vanvittig hvor sinnssykt dette prosjektet fremstår. Det er ikke bare, bare å endre mønstre i filmbransjen. ‘Dune’ var en drømmefilm alla James Camerons Avatar, men laget på en tid hvor slike drømmer knapt kunne gjennomføres. I dag har man muligheten til å kunne lage ‘Dune’. Jeg ber på mine knær at noen plukker opp denne dreieboken til Jodorowsky for å skape denne fantastiske filmen. Kanskje det er best å leve i drømmen?