Det er 16. mai. 15-åringene Sam og Amir har bestemt seg for at de skal på årets beste fest. Gutta har har vært som erteris hele oppveksten, men i løpet av det neste døgnet forandres alt. Amir vil ha tilbake sin eks-kjæreste Thea, men det han ikke vet, er at bestekompisen Sam er i ferd med å bli sammen med henne. Når gutta finner ut at de begge to er forelsket i samme jente, blir det bråk mellom dem. Det akselererer bare utover kvelden og natta. Kan Sam og Amir tilgi hverandre, eller er dette slutten på vennskapet deres for all tid?

Filmen starter med slåssing i gatene. Noen russ drikker seg fra sans og samling. Det er et bybilde som nok er vanlig i mai i storbyer i Norge. Det er russetid og starten på slutten av skoleåret. Slutten er en deilig tid for alle unge med mye fest og moro før eksamener og prøver skal avleveres. Det er en herlig tid hvor varmen begynner å komme og man ser lyst på livet og gleder seg til sommeren.

Ungdomsfilm
Jeg har alltid likt ungdomsfilmer. De minner meg om min egen ungdom som var en veldig fin tid. Alle skal da finne seg ‘sjæl’ som Finn Kalvig synger. Ungdom forandrer seg også med årene. Bararierer, normer og regler flytter seg for ungdommen. Samfunnet skaper nye mønstre og de unge følger på. Det har aldri vært lett å være ung, og i dag har man så utrolig masse muligheter. Men man kjenner seg igjen i utfordringene som er mye de samme som mine tenåringsminner fra 1990-tallet, bare at alt er dratt en del lengre enn mine pinglete ungdomsminner.

Kjærlighet skaper mye følelser
Her får man en fargerik ungdomsmiks. Kjernen er en gjeng bestående av gutter med forskjellig etnisk bakgrunn. Flerkulturell ungdom er noe jeg føler er interessant på film, de representerer Norge i endring og krydrer mangfoldet i lille Norge. Vi får den vanlige runddansen, men i ny versjon. To kamerater kjemper om den samme damen, men det er bare det at den ene av dem har vært kjæreste med jenta. Slikt setter i gang mye følelser og det blir man selvsagt lett uvenner av. Vi følger guttegjengen i alt de opplever i løpet av et døgn fra 16 - 17 mai.

Enkelt og rendyrket
Dette er mitt første møte med regissør Eirik Svenssons filmer, og jeg synes han gjør en flott innsats her. ‘Natt til 17.’ er Svenssons andre film etter debutfilmen ‘En som deg’. Filmen har et lekent kamera som spiller på lag med handlingen og gir deg god ungdommelig passe realistisk stemning. Denne filmen gjør sine ting enkelt og rendyrket. Man merker at dialogen i filmen virker naturlig og stemningen mellom gutta er passe 'laidback'. Det er med andre ingen manusreplikker i sjangeren til eksempelvis ungdomsfilmen ‘Lasse og Geir’.

Troverdig handlingsmiks
Dramaet er bra i filmen. Man er med på det som skjer hele veien. Filmen rører deg og er også ganske sterk til tider. Det er ikke alt gjengen gjør som er så lurt eller man er enig med, men da hjelper det på at filmens hovedperson Sam forsøker å gjøre det rette til en hver tid, selv om det får ham i seriøs trøbbel når han skal rydde opp etter den ville kameraten sin. Man føler med hovedpersonen og føler at dette skildrer en episode som kunne skjedd i motsetning til de fleste andre ungdomsfilmer som skal dra ting mye lenger.

Handlingen snakker for seg
Denne filmen har virkelig et helt annet inntrykk enn foresempel ‘Bare Bea’ som skildret jentenes verden, for å sammenligne med en annen ungdomsfilm. Her får vi se et helt annet miljø og ting er mye mer nedstripet. Det er mye mer forsiktig musikkbruk og ofte er den musikken vi hører en del av festanlegget eller pianoet i stuen. Men noen steder er det lagt på litt for å skape bridgen mellom scener. Musikkbruk er jo ofte det som preger ungdomsfilmer, men her lar man faktisk handlingen snakke for seg og det fungerer faktisk ganske så bra.

Skuespillet er i aller høyeste grad godkjent
Jeg var litt bekymret over at skuespillet ikke skulle bli godt nok, men dette holder i massevis for meg. Ungdommene er dog nokså fnisete, som de ofte er. Den som virkelig bærer denne filmen er Samakab Omar. Han er den mest naturlige og viser også et talent for skuespill. Han overbeviser i alle fall meg med denne tolkningen av Sam, og jo mer man kommer ut i filmen, jo mer av sitt register viser ham. Jeg håper vi kan se mer av ham i norsk film fremover. Også Mohammed Alghoul spiller ganske overbevisende og gir et fint motstykke til den noe mer reale Sam.

Konklusjon
Dette var en meget enkel men fin film. Det er en fin fortelling som bringer frem interessante vinklinger på unges famling inn i voksenlivet. Heldigvis blir dette en ungdomsfilm uten så alt for mye rølp, det har vi sett nok av fra før av. Jeg liker også at filmen aldri drøfter temaet etnisitet og behandler alle som likeverdige unge nordmenn. Dette er en film som gav meg litt å se og jeg tror også at tenåringene vil like det de får servert her. Denne filmen har mye av det ungdom ser etter i en film som skal skildre deres liv og utfordringer.