Anmeldelse:
Kristian Valen er blitt en mer og mer folkekjær komiker. Han har laget en rekke humorforestillinger, forsøkt seg som musiker og har siden 2003 også gjort seg bemerket som humor og parodistjerne. I 2003 fikk han sitt første egne TV-Serie på TV-Norge i Valen TV. Det var et veldig enkelt men suksessfullt prosjekt der Kristian forsøkte å tulle litt med formatet på en TV-kanal. Siden har det gått slag i slag med å stort sett raffinere det samme formatet. Også denne nye serien er ingen unntak, bare at her går han litt mer internasjonalt til verks og får inn stjerner fra både inn og utland.
De musikalske parodiene sitter best
I Kanal Valen kaster Kristian Valen bort de merkelige egenproduserte typegalleriene sine og satser kun på parodier. Det er nettopp parodiene hans som kanskje er hans beste varemerke. Han gjør alltid parodiene på sin helt egen måte. Det er ikke alltid han treffer alt på kornet, men man ler ofte likevel fordi det er mye som stemmer i både utseende, stemme og oppførsel. Denne gangen har han i tillegg til et kobbel av norske kjendisparodier også tatt inn en del amerikanske storstjerner også. Men det aller beste er ofte de musikalske parodiene til Valen, fordi han er meget solid på å synge og imitere samtidig. Her får vi blant annet se AC/DC, Lars Lillo-Stenberg, Eric Clapton, Ole Paus og Ozzy Osbourne.
Noen kreative nye vinklinger
Det er både kreativt og morsomt når man drar en livlig parodi på luksusfellen der han tar for seg Dronning Sonja og hennes overforbruk. Jeg må også si at det er ganske humoristisk for en bergenser å få den slående parodien på kaffekongen Herman Friele. Noe blir kanskje litt for gjentakende, litt for like rollefigurer og mindre morsomt som eksempelvis parodien på ‘Hver gang vi møtes’. Ellers er det okei variasjon i programmet som følger samme oppskrift i hver eneste episode. Dette blir både programmets styrke og svakhet på samme tid.
Hollywoodstjerner
Det er imponerende mye detaljer som er inkorporert i produksjonen. Kristian Valen er svært god på å lage stemmer og her får han virkelig boltre seg med nærmest alt vi får av lyd er laget av denne mannen alene. Vi får parodierer på CNN-kommentator Richard Quest som blir inngangsporten til ekte Hollywoodstjerner som Sharon Stone og Willam Shatner. Kristian Valen har ofte fakter inne, men det er ikke alltid nok at man bare ser ut og høres ut som en parodikarakter. Ofte etterlyser man også litt morsomme replikker som det ikke blir så mange av her. Kristian Valen burde også kunne slippe til andre flinke på manussiden for å friske litt opp i hans materiale.
Møter seg selv i speilet
En av de bedre tingene med dette nye programmet til Valen er at han har skapt et speilintervju. Dette er ofte det morsomste i programmet da Valen møter sin parodierte rollefigur gjennom et speil. Vi ser dette fra siden og får både originalen og parodien med i samme bilde, samtidig som de to intervjuer seg selv. Disse unike morsomme intervjuene er gjort med mye selvironi både bra originalen og Valen selv.
Konklusjon
Program for program har Kristian Valen blitt bedre og bedre i kvalitet. Dette fungerer som en kule til tider. Personlig skulle man vært inne og kuttet det som man gjesper mer enn man ler av. Jeg tenker på eksempelvis Petter Northug, Tutta og Stian Blipp-parodiene. Heldigvis trekker parodier på kongereporter Kjell Arne Totland og Herman Friele opp inntrykket. Det er også litt kult å møte Hollywoodstorheter, selv om noen av dem er litt småpinlige intervjuer. Innimellom får man også eldre parodier som man nesten begynner å gå litt lei av. Episodene er av litt varierende kvalitet, men jevnt over er dette det beste Valen TV- vi har fått til nå. Men til tross for litt rusk i maskineriet går episodene svært raskt unna. |
4 av 6
