---

Terningkast:


Ingress:

Etter det danske krigssammenbruddet i 1864 reiste Jon og hans bror over Atlanteren for å skape en bedre framtid. I sju år kjempet de for å få fotfeste i et fremmed land. I sju år lengtet Jon etter sin kone Marie og sønnen deres. Året er 1871 og landet Amerika. Endelig kommer Marie og deres sønn til statene. Gjensynet blir en gledens stund, men ikke for så lenge. Noen kommer og setter en stopper for det som skulle bli Jons gyldne år i det lovende landet. Etter at livet sortnes til for ham, må han kjempe for at rettferdigheten skal seire. Det blir en lang og bitter kamp...

Anmeldelse:

Tempoet begynner lavt og litt ‘småsøvnig’ slik det skal være i klassisk western. Man får virkelig følelsen av å være langt ute på landsbygden i USA med støvete jorder og ødemark bak hver sving. Men plutselig begynner filmen på alvor på en måte man ikke helt hadde regnet med. Vi får igjen kampen mellom den med edle hensikter og den slemme skurken som lever etter sine egne prinsipper der alle rundt ham skal lide eller skjelve i buksene for å behage ham. Landsbyen lurer på hvor alle helter er blitt av, og får omsider svar på sine bønner. Da gjenstår det bare å se om han er sulten nok for oppgjøret når det kommer.

Man tror man vet hvor handlingen tar veien, men det blir mildt sagt en del overraskelser underveis. Dette at man ikke vet helt hva som venter rundt neste sving er helt klart filmens store styrke. Vi blir tatt med på litt av en reise ned i rennesteinen. Det er mye vår helt går igjennom. Man føler virkelig med ham hele veien. Hadde bare halvparten skjedd med oss hadde vi nok stukket hode i sanden og gitt opp. Bortsett fra skurken plassering i denne historien er alt lagt opp som et bra troverdig drama. Med en slik nærmest parodisk slemming av en skurk, kan det nok for noen bli litt mye, men filmen fungerer ganske godt på alle de andre punktene og det veier opp.

Det er kommet mange forsøk på å igjenoppleve westernfilmen de siste 20 årene. Dette er kanskje den filmen som gjør det på samme måten som gjorde at man først fikk følelser for sjangeren. Jeg var nok ikke helt overbevist i begynnelsen, men andre halvdel gjør virkelig jobben sin og regissør Kristian Levring viser at han mener alvor med denne westernfilmen. Vel er ikke dette så veldig originalt, men filmen følger sjangerkonvensjonene til punkt og prikke. For alle de som liker western der ute så er dette en film man ikke bør gå glipp av, selv om den nok aldri kommer til å bli blant de helt store gutta i klassen.

Danske Kristian Levring har nok sett utallige westernfilmer. Vi merker raskt at dette er influert av blant annet Sergio Leones udødelige westernklassikere. Det blir mange kule nærbilder og et bredt bilde. Man får noen flotte landskapsbilder. Vi får varierte fotosekvenser i prærielandskapet i le av mørke og midt i den dampende solen og også med innslag av regn. Musikken er også ganske enkel og velfungerende i sin røffe akustiske stil. Det kler denne filmen med solid nakent gitarspill. Vi får også annet krydder i musikken til tider som krever det også, men det er gitaren gjør grovarbeidet.

Skuespillet er også noe som trekker filmen opp. Mads Mikkelsen viser nok en gang at han er en skuespiller som kan stå hele distansen. Her bærer han nesten hele filmen på sin rygg og serverer oss topp prestasjoner som andre skuespillere bare kunne drømt om. For å bakke ham opp finner vi andre stødige navn som Mikael Persbrandt og Eva Green. Mikael Persbrandt spiller Jons bror som man ikke får lyst til å spøke med. Som filmens onde skurk finner vi Jeffrey Dean Morgan som derimot aldri blir det helt store, men fungerer noenlunde etter hensikten.

Denne filmen har veldig mye. Den spiller på følelsene våre og gir oss også action med på kjøpet. Slutten er det imidlertid ingenting å utsette på. Den sitter bokstavelig talt som en kule. Det er også ulidelig spennende å se hvordan den utspilles. Man puster nesten ikke ut før siste kule er ute av løpet. I forhold til de store klassikerne så er denne filmen en god del kortere. Det gjør at man ikke får like mange kunstpauser underveis, men denne filmen får absolutt godkjent og er helt klart en av de bedre westernfilmene av nyere tid jeg har sett. Og jo mer man ser av filmen, jo mer blir man overbevist om at dette er bra underholdning. Jeg fikk nesten samme fealingen som da jeg så mine første westernfilmer i barndommen.

Vurdering:
Skulle jeg bare vurdert denne filmen etter følelser så hadde den fått en femmer på terningen. Det er fordi jeg sitter igjen med en nostalgisk klump i halsen fra en tid der jeg ikke kunne få nok av western. Filmen begynner dog ikke like solid, og det er i begynnelsen og frem til midten at filmen vakler litt. Hadde filmen vært like solid som finalen hele hadde jeg nok jublet litt mer. Likevel sitter jeg igjen med en meget positiv opplevelse. Dette er et publikumsfrieri som jeg tror mange vil sette pris på. Jeg ender opp på en sterk firer og en stor anbefaling for sjangerfansen.