Ryan og Justin er 30 år og gode venner. De bor sammen og blir sett på som to store tapere. Justin jobber i et dataspillselskap og Ryan O’Malley er en amerikansk fotballspiller som måtte legge opp fordi han ble skadet. Det hele starter med at de skal på maskeradefest og kler seg ut politifolk. På festen driter de seg ut med at alle andre bare har maske. Men etter festen får de mye oppmerksomhet på gaten. Er dette veien å gå? Skal de endelig få den respekten de har lengtet etter?

Det hele begynner litt småkleint med en karaokesekvens på et slitent spisested. Vår venn Ryan synger en Backstreet Boys-sang imens han kikker bort på sin kompis. Det blir ikke noe bedre av at Ryan forteller at han ennå lever over at han var med i en reklame for et produkt mot Herpes. Vennen Justin sliter med å sjekke damer. Ryan sier at han kan hjelpe til, men Justin er ikke overbevist siden Ryans siste seksuelle partner var over 50 år gammel. Senere på kvelden blir de påkjørt utenfor et utested av en bil uten skilter, og som ikke det skal være nok knuser sjåføren mobilen til Justin da han tar bilder av dem.

Jeg må bare gjøre det klart med en gang at det er svært billig handling i denne filmen. Konseptet er rett og slett bare ‘Let’s be Cops’, og da snakker vi om at de leker at de er politikonstabler. Med dette får de respekt, frynsegoder og damer. De tar det de får er så politisk ukorrekte som politifolk kan få bli. For å spe på troverdigheten kjøper de seg også en politibil på E-Bay. Underveis skaffer de seg også uvenner i det kriminelle miljøet. Noen mafiafolk vil nemlig drepe dem, fordi de tror at Ryan og Justin er i ferd med å avsløre dem.

Skuespillet er veldig krampaktig. Alt er gjort for å presse frem latter. Ting går veldig over styr i alle situasjoner de involverer seg i. Det er litt umodne til å være ‘politifolk’. Noen tror bare at de er strippere. Hva om noen finner ut at de ikke er ekte vare? Det har de ikke tenkt på. Justin forsøker å ta ansvar, men Ryan er ute etter å fortsette late som. Etter hvert involverer de seg også i en etterforskingssak der livene deres står på spill.

Det hele er litt småmoro i begynnelsen, men etter hvert går luften litt ut av ballongen og latteren stilner litt. Det er dog greit nok gjennomført reint handlingsmessig uten den helt store filmfølelsen. Denne filmen begynner som en rein komedie og utvikler seg til en mer standard actionthriller mot slutten. Men man sitter ikke igjen med følelsen av at dette fungerer på actionfronten og noe særlig til komedie er ikke dette heller. Filmen tar alt for lett på alle problemer. Moralen er også reist på ferie i denne filmen. Det er nesten som om alt som forgår i filmen er bare sprøyt og ikke betyr noe, men for mange føles dette som god nok grunn til å se en film.

Konklusjon
“Let’s Be Cops” har fått svært dårlige anmeldelser. Dette er nok filmen som folk flest liker greit, men som anmelderne hater. For min egen del, ble jeg overrasket positivt over underholdningsverdien i filmen. Jeg hadde forventet at filmen ikke skulle vært verdt å se, men det stemmer ikke i min bok. Komedier som ‘Meet The Spartans’ og ‘Disaster Movie’ er det jeg ser etter som det totale lavnivået på kinokomedier. “Let’s Be Cops” ser ut som den reneste drømmefilmen i forhold til dem. Hvis du likte traileren til filmen, kommer du nok mest sannsynlig til å like filmen også, fordi den er svært lik. Jeg ruller en grei treer på terningen for en film jeg småhumret litt av til tider, men som aldri kommer til å bli noe mer enn bare simpel underholdning.