Filmen begynner i Vietnam i 1969. Krigen raser og bombene, kulene og smellene flyr rundt ørene på soldatene i den grufulle Vietnamkrigen. Vi blir vitne til en soldat som forsøker å løpe unna granatregnet for å komme seg i sikkerhet. På veien treffer han Luc Deveraux som forsøker å roe ham ned uten nytte. Luc forsøker å få kontroll på situasjonen, men det har oppstått total panikk i hans soldatstyrke. Plutselig er han alene igjen i skogen. Over alt rundt ham er det bare døde sjeler. Når han kommer inn til en liten landsby treffer han på den litt mentalt forstyrrede soldaten Andrew Scott som har tatt loven i egne hender og går løs på uskyldige sjeler i landsbyen. Det oppstår raskt en konflikt mellom de to som svarer med å drepe hverandre. Senere finner noen andre soldater likene og tar dem med tilbake til USA.

20 år etter lander et fly Nevadaørkenen. Ut av flyet kommer en militærtrailer med nytt utstyr seg. Det viser seg at Andrew Scott og Luc Deveraux har gjenoppstått via moderne teknologi. De er nå blitt kontrollerte kyborger. Som testoppdrag skal de nye robosoldatene forsøke seg på en gisselsituasjon i et kraftverk. Supersoldatene blir sluppet 2 kilometer i vannet. De svømmer distansen på overraskende korte 4 minutter. De får korte og presise ordre via interkom. De løser situasjonen, men en reporter oppdager følger etter dem tilbake til basen der hun tar bilder. Hun blir oppdaget og hennes journalistkollega blir ved en feil drept av en av kyborgene. Det er aldri et bra tegn når nådeløse iskalde beregnede kyborger begynner å erindre ting fra sitt tidligere liv. Her kommer en av dem på avveie og utfører sitt eget oppdrag i å beskytte journalisten fra den sikre død. Man sender så en annen kyborgsoldat etter ham for å rydde opp i rotet...

Jeg elsker både sci-fi og da særlig såkalte kyborger i krysningen mellom maskin og menneske. Min første store elsk ble RoboCop og senere ble også Terminator en gigantisk favoritt i min bok. I det siste har jeg tatt for meg en god del nyere sci-fi-filmer. Fra en del av gutta jeg vokste opp med var Universal Soldier sett på som en klassiker og storfilm. Ikke vet jeg helt hvorfor, men det var kanskje fordi en av våre største B-filmikoner i Jean-Claude Van Damme (den gode) og Dolph Lundgren (den onde) spiller nøkkelrollene i denne filmen. Alle gutter så opp til disse råtassene på slutten av 1980-tallet og utover det glade 90-tallet.

Må innrømme at jeg så denne filmen for en del år tilbake. Da endte jeg opp med å nærmest hate den, men nå gir jeg den en ny sjanse. Regissøren bak filmen heter Roland Emmerich (Bedre kjent fra filmer som: Stargate, Independence Day, The Day After Tomorrow og 2012). Og etter å ha sett en del av Emmerichs filmer, synes jeg denne klarer seg helt ok. Jeg var fan av Independence Day, men synes den til tider blir litt vel mye armer og bein. Universal soldier er dårligere enn den, og er litt nesten parodisk til tider som en supertypisk action-b-film.

Filmen hadde en lang og tornefull vei før den endte opp på det store lerretet. Det måtte til en god del omskrivninger av manus og ting måtte gjøres mindre mørk for at mennene med pengesekken skulle bli fornøyd. Budsjettet var på 23 millioner. Universal Soldier hadde en moderat suksess og tjente også en god slump penger på sin suksess. Så kan man bare undre om den hadde blitt en bedre film om den hadde vært mye mørkere?

Første gang jeg så denne filmen forventet jeg en film i litt samme gate som eksempelvis Terminator 2 med mye action og kult konsept. Men det er dette dessverre ikke i nærheten av å kunne prestere. Likevel ble jeg fikk ble faktisk litt positivt overrasket. Kanskje det bare var at mine forventninger var på bunn, men dette underholdt ganske godt selv om det til tider var litt småsnålt og hardbarka erkeeaction. Handlingen er som en kryssning mellom RoboCop og Terminator 2. En kyborg forsøker å stoppe en annen kyborg med alle midler. I tillegg får man en dame med blondt hår som blir beskyttet som i Terminator. Selv om denne filmen har sine stunder, synes jeg ikke Dolp og Van Damme ikke er like kule som Arnold og kompani i T2.

Noen scener er jo litt småkule, men det hele prøver ofte for mye å ligne T2. Man får også her mye vold, skyting med tunge våpen og en del blod med på kjøpet. Humoren er også veldig år og brutal. Den er slik at man enten elsker eller hater den. Replikkene er også ment å være morsomme som eksempelvis: ‘How can you be so damn calm? I mean, your buddies back there just shot enough ammo at us to destroy Eastern Europe, and you're sitting here bitching at me about a goddamned seat belt?’.

Dette er helt klart ment som voldsfilm for den voksne garde. Det vil si på de over 18 år som lar seg underholde av slikt. Manuset er mer eller mindre en vits. Emmerich klarer å få frem noen øyeblikk som gjør filmen bra severdig om man er en litt avstumpet actionjunkie. Men selv om filmen faktisk begynner ganske kult, blir fremdriften fra midten og utover litt mer grøtete og typisk. Da blir det mer klart at man virkelig holder med og hvem og hvem som bare er en tragisk kjølig drapsmaskin. Finalen er heller ikke så kul som man håper.

Actionen er ikke alltid så tøff som man håper på. Det er mer humoren som berger denne filmen fra å havne helt i gjørma. Emmerich viser også greie takter og forteller dette på en passe klisjemessig måte. Sci-fi-messig er det ikke så mye å hente her. Man kunne heller rendyrket konseptet litt mer med disse supersoldatene, som er faktisk litt kult. Det er en del stemning i løpet av begynnelsen, men så roter man bort hele utgangspunktet og gjør dette til en klassisk actionsuppe. Jeg var heller ikke fornøyd med helten. I motsetning til Terminator som holder masken hele veien, føles faktisk kyborghelten her som mer og mer menneskelig etterhvert. Det er nok litt meningen, men jeg synes ikke filmen forklarer godt nok hva som skjer.

Når det gjelder bedømmingen av denne filmen holder dette til en svært svak treer på terningen og bare en anbefaling om man er fan av actionsjangeren eller konsekvent ser alle filmer som Dolph, Van Damme og Segal lager. Med andre ord synes jeg ikke dette er så ille om man sammenligner med alt det disse stjernene har sprøytet ut rett på DVD-markedet de siste ti årene. Dette er jo også ment å være en av de store filmene til Van Damme og Dolph. Filmen var nok mye bedre da den kom og sikkert sjokkerte mye mer enn den gjør i dag.